15.04.09: Klasseledelse

Nesten alle blogginnleggene mine begynner med den samme ordstillingen, så med denne innledningen, lager jeg en ny. Nå sitter jeg på hybelen på Remmen, og skriver dagens referat. Ledelse i læringsfellesskap, eller ”klasseledelse” var temaet, og forelesere var studieleder Odd Eriksen, Førsteamanuensis (vanskelig betegnelse, fant den på HiØ- siden) Hans Petter Wille, og to lærere fra Folkvang skole i Halden; Hege Machulla og Thomas Staal Hafstad.

Dette var en profesjonsdag, med praksis og refleksjon i fokus, og med besøk av lærere fra praksis (Hege og Thomas). Det var morosamt at det var Hege og Thomas som var her i dag, for basisgruppen vår i fjor, Thomas, Kim, Beate, Ida og jeg, hadde Hege som øvingslærer på vår aller første praksisperiode i lærerutdanningen!

Odd begynte å snakke, og hadde en PowerPoint med bilder og tekst. Han kom med veldig mye interessant og nyttig informasjon (som han pleier å gjøre!). Jeg setter opp noen få av de punktene jeg synes var veldig viktig:

·         Læreren fra 50- tallet hadde en tilskrevet autoritet – den fulgte med frakken og blyanten bak øret. I dag har vi som lærere en helt annen situasjon; vi må tilstrebe oss denne autoriteten, gjennom å utøve rollen som lærer, og som oss selv.

·         Du som lærer er i den samme posisjonen som en fotballtrener – du skal få gjengen (klassen/laget) til å tro på prosjektet! Du må derfor fokusere på det positive, og ikke på de negative detaljene!

·         Det å være en god forhandler betyr ikke å være ettergivende!! Det er evnen til å være beinhard, og samtidig være flink til å holde dialogen i relasjonen i gang – for sammen og nå et felles mål!

·         Man skal kjenne elevene, og ta opp problemer med en gang de oppstår – og løse dem.

·         Ytre disiplinering = du oppfører deg ikke ordentlig fordi du skjønner hvorfor det er lurt og smart, men fordi du vinner eller taper ”ytre” ting. (eks. klistremerker for positiv innsats, kryss for negativ; glemmekryss osv.)

·         Læreren må finne sin personlige styrke, og bruke denne i samhandling med elevene!

Lærerne Hege og Thomas tok over etter Odd.

De hadde lagd en liten PowerPoint, med noen punkter under overskriften: Klasseledelse – Hva betyr det? Det viktigste i disse punktene var at; Klasselederen har ansvaret, skal vise at han/hun har ledelsen (og dermed ansvaret), og ser behovene, i klassen.

Videre hadde de satt opp en liste med fem gode tips for å være en god klasseleder. De tok for seg ett av gangen, og klassen vår skulle samtale om dem, og komme med eksempler fra egne tanker og/eller erfaringer. Jeg vil nedover referere noen av eksemplene som kom (noen fra studentene, noen fra lærerne), under hvert av de fem tipsene.

Tips nr. 1: Vær en tydelig leder!

–          Vær veldig tydelig på når det er muligheter for medbestemmelse, og ikke, for elevene

–          Unger godtar veldig mye, men hvis du viser svakhet; For eksempel ”eh, ja, ok, dere to får vel gå sammen da..” (selv om det var bestemt noe annet først), så skjønner de det med en gang!

–          Kort sagt: Vær tydelig i alle sammenhenger. Altså, unngå å utstråle usikkerhet og uklarhet.

Tips nr. 2: Vær forberedt!

–          Utstyrssjekk er alltid viktig! Både faglig forberedt, og organisatorisk forberedt er veldig viktig. (Ordensreglement, do – besøk, tyggegummi, veien vi skal gå til biblioteket, korte friminutt osv.) Pass på TPO. Lag gode rutiner.

–          Rutiner som klassen er kjent med – som også vikarer kan bruke. På Hafslund barneskole, som basisgruppa vår var på i år, hadde en smart innøvd liten rutine når lærerne skulle gi viktige beskjeder. Læreren sier: ”1, 2, 3” – Elevene svarer: ”Nå kommer en beskjed!”, og alle blir stille og følger med til beskjeden fra læreren er gitt.

–          Kunne navnene – og bruk dem! Mye mer personlig.

 

Tips nr. 3: Forutsigbarhet

 

–          Første gang du har elevene – fortell om deg selv, og om hva du forventer. At man klargjør forventninger er superviktig!

–          Sette opp ”dagen” (en dagsplan over hva som skal skje, og når) på tavla, om morgenen.

–          ”Sosial uro” skjer ofte steder der mange unger er samlet uten tilsyn av voksne, eks. i gangen. Blant annet der bør det stå noen til å passe på, for å på forhånd avverge at det skjer noe.

–          Det bør være en forutsigbarhet i konsekvensene! Man kan ha et lite ”repertoar” av små, effektive konsekvenser.

–          Vær konkret! For eksempel regler; Ikke: ”vær snille mot hverandre”, men: ”ikke slå”. Snakk med elevene om dette! Diskuter og avtal ting sammen!

 

Tips nr. 4: Et nært hjem-skole samarbeid.

 

–          Foreldre har også ansvar for et godt skolemiljø. De har ikke bare ansvar for sitt eget barn, men for hele klassen sitt miljø.

–          Du må anerkjenne at foreldrene kjenner nok barna sine best.

–          De aller fleste unger synes det er ille når læreren sier noe negativt til foreldrene om dem. Dette kan derfor brukes (det hørtes stygt ut) til elevene ”hvis du ikke kan gjøre noe med den og den tingen, så blir jeg nødt til å kontakte foreldrene dine”. En trussel om å skulle si noe til foreldrene, hjelper veldig ofte på elevene. Ta alltid tak i ting med en gang! Ikke vent. Det som skjer – det får alle vite om. Vær konsekvent på det, ikke bare si det.

–          Snakk gjerne om konsekvenser, konsekvenser du har tenkt til å bruke osv, med foreldrene. Hva synes de om dem? Har de kanskje andre forslag?

 

Tips nr. 5: Voksen-koordinering.

 

–          ”Hvor gamle er dere egentlig” legger til slutt skylden på elevene! Ikke bruk dette. Man må gå litt mer i seg selv hvis det går dårlig. Det er ikke alltid det er ”en haug håpløse elever”!

–          Man er ikke alene om ansvaret for elevene; bruk kommunen, BUP, PPT- tjenesten osv.

–          Vi som lærere må si til foreldrene at vi forventer å få høre fra dem hvis noe skjer hjemme. Fra den minste til de større ting. Det er viktig for oss å kunne være forberedt på hvordan eleven har det.

 

Til slutt snakket Hans Petter Wille. Han har vært på nettet og søkt på ”klasseledelse”. Da fant han mange fine ting, som forsterker det som Odd, Hege og Thomas har pratet om i dag.

Han klargjorde begrepet ”klasseledelse” grundig, ved å si dette:
”Klasseledelse er at du skal oppnå noe ved å ”lede” elevene/klassen. Det du vil oppnå er et godt arbeidsfellesskap, best mulig læringsutbytte, et godt miljø osv.”

… Og her ligger det mange utfordringer…

 

Uansett hva man velger, skal man ha tenkt igjennom hvorfor. Du skal vite hvorfor du har valgt, eller ikke valg, noe, og kunne argumentere for ditt valg. Det er dette som gjør læreren autonom. Tar egne valg, og stoler på seg selv. Man er bevisst, og vet hva man driver med.

”Uansett hvilken erfaring du har fått med klassen din, er det en god erfaring dersom du reflekterer over det etterpå, og lærer noe av hva som var bra, dårlig, og hva du kan gjøre bedre” (Hege).

Jeg fant ikke noe bilde av Thomas Staal Hafstad, men setter inn av de tre andre:

                 

Takk for nok en lærerrik dag!

Litt usaklig i sammenhengen, men må bare ta med et lite morosamt sitat av Hege, fra i dag:

”Barn er ikke så ofte slemme, de er bare veldig oppfinnsomme!”

25.03.09: Den inkluderende skolen med fokus på atferdsvansker

I dag hadde vi besøk av Kai Robert Johansen. Han er en kjent mann fra Sarpsborg, som har drevet mye med musikk, og det som han pratet med oss om i dag, nemlig; barn og ungdom med atferdsvansker! Forelesningen i dag gikk veldig i dialog med oss studentene, men Kai Robert kom også med tips og erfaringer.

Kai Robert har selv gått på Høgskolen i Halden, og har hatt vår lærer Hans Petter Wille. Etter at han gikk ut av Høgskolen, tok han spesialutdanning på linja for atferdsvansker. I dag jobber Kai Robert på Tunhaug skole i Sarpsborg, hvor de jobber med elever med atferdsvansker. Kai Robert har etter hvert fått en omfattende erfaring og har stor kompetanse innen sitt fag.

Elevtypene de har på Tunhaug skole, er:

·         Elever som ikke har vært på skolen på opptil ett år.

·         Skulkere

·         De som stjeler mye

·         Elever som har blitt mobbet i hjel av lærerne sine

·         Elever som har ett eneste mål i livet: Å ødelegge for sine medelever og læreren

Da Kai Robert utdannet seg, deltok han på et kurs med 32 stk., hvor alle disse hadde litt atferdsvansker! Det er ofte slike som selv har slitt med atferdsvansker i sitt liv, som vil bruke sitt liv til å hjelpe andre med de samme problemene.

Det å ha atferdsvansker vil si å ha en ”atferd” som ikke passer til det omgivelsene forventer og krever av dem.

Kai Robert: Jeg har atferdsvansker i forhold til det å skifte dekk, da hjelper kona meg. Også har jeg atferdsvansker med det å klippe plenen – fordi jeg ikke tåler gresset – men da hjelper kona meg med det, også lager jeg middag, fordi der har ikke jeg noen atferdsvansker. Det politikerne mener med de med atferdsvansker er de som har en utrangerende og bråkete oppførsel.

”Vi skal snakke om disse elevene som dere ser i VG og Dagbladet, på nyhetene, og disse som politikerne alltid mener mye om, men som de ikke gjør så mye med” (Kai Robert).

Kai Robert snakket om noe som er utrolig viktig, og han fortalte masse interessant. Jeg skal prøve og ikke skrive alt for mye her, men prøve å gjengi det som jeg oppfattet som noe av det teoretisk og praktisk viktigste.

Viktige ting å tenke på når du jobber med elever med atferdsvansker

àDet å kunne komme inn tidlig er veldig viktig, å se ”stemninga” i klassen. Lav stemme er veldig bra.

àLæreren skal være en selvskreven sjef. Han/hun skal ikke rope og skrike at ”jeg er sjefen”, og gå med en t-shorte som det står dette på, men være stille og rolig og avbalansert, og allikevel være sjefen!

àSosialkompetansetrening

–          Bruk 10 min på begynnelsen av morgenen! Ta dem i hånden, håndtrykk, og prat litt med hver enkelt. Logg deg på det menneskelige nettverket om morgenen. Det med øyekontakt er veldig viktig!! Kai Robert ville ha gjort det hver eneste dag, fra første til tiende klasse! I alle år.

–           Faglæring er null vært hvis man ikke lærer seg sosial kompetanse. Plattformen som blir lagt i 1.klasse er alfa og omega!! Både faglig og sosialt!

–          Masse sosial kompetansetrening skjer rundt et måltid. Blant annet er bordskikk et ukjent begrep for mange. På Tune har alle elever og ansatte faste plasser hver dag gjennom hele året (forutsigbarhet – trygt). Elever og lærere sitter annenhver sete mellom hverandre. Hver fredag har de et fint måltid – for det finnes ikke noe hyggeligere enn ett hyggelig måltid. Det er viktig å gå inn i helgen med en hyggelig innstilling. De har ordentlig ”gammeldagse” regler ved matbordet, hvor alle skal ha god bordskikk, spørre hverandre høflig om å gi og få, sitte til alle er ferdige og spise osv.

 

àKonsekvenser er det som er effektivt. Ordet straff eksisterer ikke hos meg. Ingen av mine elever skal bli straffet – de har blitt straffet nok; ”hold deg unna, du er utestengt fra denne ungdomsklubben, pell deg vekk”. Konsekvenser kan i aller høyeste grad være en belønning! Hvis for eksempel en elev har skulket 50 %, så fokuser positivt på de 50 % han eller hun er på skolen!! En god prat kan også være en god konsekvens. Det optimale med konsekvensene er at de skal være fornuftige og naturlige i forhold til det som har blitt gjort!

à Brorparten av de som vi hører om i media i disse dager, som skyter en hel haug, og til slutt seg selv, er utelukkende sånne som sier at ”Jeg har aldri blitt verken sett eller hørt!”

à Artikulasjon ovenfor elevene er viktig. Vær tydelig i språket!

à Det er litt standard i skolen å ”råkjefte” på de som gjør som de skal! Eks: ”Nå for det være slutt på å komme for sent i første time i denne klassen!!!” – Med skrikende stemme, til de som allerede er i klasserommet!! De som faktisk kommer for sent får jo ikke hørt det en gang!
Ikke gjør dette!

àGjensidig respekt er veldig viktig. I de tilfellene som læreren behandler eleven med respekt, får de i 99,9 % av dem respekt tilbake fra eleven.

à Når det gjelder atferdsvansker – gjør det alltid enkelt!

 

à Navn er viktig. ”Jeg heter Ronny, ikke råtassen!” ”Jeg er Kai Robert, ikke brannstifteren!”

 

à Fremstå som et helt menneske! Ikke bare som en pedagog eller en lærer. (Men det skal være en forskjell på det å være personlig, og det å være privat!)

 

à Ikke ha for mange regler. La gjerne elevene være med på å bestemme regler.

 

à Forbilder/modellæring – Det er viktig å være ydmyk. For eksempel er det viktig å si unnskyld til elevene hvis du har dummet deg ut ovenfor dem. Slik blir du et godt forbilde, og får høy respekt.

 

à Det å gape og være sint er energitappende!! (Om å skrike og kjefte!) – Prøv heller noe annet!

 

àBygge relasjoner voksen/voksen, voksen/elev, og voksen/foresatte – Kai Robert har vært hjemme hos en afrikansk familie, og spist middag i fire timer, han har vært hos en kosovoalbaner og hørt på at han pratet om traktoren sin i en og en halv time, for så å snakke om sønnen i 10 minutter etterpå. Denne tiden er helt utrolig tidsbesparende i all tid etterpå! Møter man dem med respekt, får vi respekt tilbake – det slår aldri feil! Invester i voksen/voksen. Ring gjerne foreldrene når barna dømmes har gjort noe bra!! Ikke bare når det har gjort noe dumt.

 

à Disiplin blir forbundet med noe negativt, men trenger det vel ikke å være! Disiplin er en superfin ting!! Ro og orden er noe positivt.

 

Vi – holdninger – VI (som voksne på denne skolen) har bestemt det! Derfor. Det er lettere når alle de voksne har bestemt noe sammen, og kan derfor si at VI har bestemt det, så slipper du å stå alene.
Forutsigbarhet – elevene skal vite hva som skal skje og hva læreren forventer. Forutsigbarhet skaper trygge elever, rolige elever, elever som selv kan ta egne fornuftige avgjørelser. Uforutsigbarhet skaper det eksakt motsatte. Forutsigbarhet skaper trygge mennesker, ikke bare elever. ”Forutsigbarhet er ikke noe å kimse av!”
Tydelige voksne – Når man gir beskjeder skal elevene vite at det er sånn! Uansett! ”hvorfor det a lærer? Hvorfor må vi det?” – Jo fordi jeg som voksen har bestemt det, og du skal øve deg på å ta imot en beskjed fra en voksen med en tydelig beskjed! Det å øve seg til å ta imot en beskjed er grunn nok i seg selv! En tydelig voksen er en som setter grenser, og holder dem, det er en som kan ha en åpen og respektfull dialog med andre, og en som er seg selv lik hele tiden.

———————————————————————————–

Kai Robert snakket også litt om ADHD og ”At Per spytter på en lærer, eller stjeler masse mopeder, har INGENTING med ADHD- diagnosen å gjøre!! – Det kan ha noe med uforutsigbare ting å gjøre; fordi miljøet rundt eleven er uforutsigbart!” Når det gjelder diagnosen ADHD ser Kai Robert en tendens til mer og mer medisiner inn, og kontaktpersoner ut. Han vil veldig gjerne ha det motsatt – flere til å være sammen med disse barna, og hjelpe dem.

Videre snakket Kai Robert litt om sorg-arbeid; Er det da naturlig for læreren å fortelle om sine egne livsopplevelser for å trøste en elev? Ja: Eleven får føle at læreren forstår hvordan eleven har det, eleven føler seg ikke alene. Nei: Vi er der for ungenes skyld, ikke vår egen skyld. Det aller viktigste er å lytte!

–          Det er læreren som skal være der for eleven, og ikke omvendt. Det er viktig at ikke fokuset blir feil.

–          Livserfaring og selvopplevelse; mange sier det at for eksempel ”narkomane er alltid den beste hjelpen for narkomane” osv, men det er ikke sikkert det…Det å bruke livserfaringen sin er ofte veldig klokt, men det er bare å tenke etter hvordan du gjør det.

–          Ofte er det også sånn at eleven vil merke at du skjønner hva han/hun mener, uten at du trenger å si det.

 

… og Positivitet

 

·         Ta elevene på fersk gjerning i å gjøre noe bra! – både samlet, og en og en

·         Ring ofte hjem til foresatte, også for å fortelle om noe som er BRA!

·         Utflukter høst/vinter og dagsutflukter ut i naturen

 

Vi mennesker vokser på ros! Og vi krymper på kjeft – Man kan sammenligne oppdragelse av elever (barn) med hundedressur!

 

… og til slutt; Rosepedagogikken som er et begrep som Kai Robert selv har funnet på:

 

R – ros, elever og lærere skal gi og ta imot ros fra hverandre

O – omsorg

S – sosialisering. Lære å bli et sosialt vesen.

E – empati. I utgangspunktet er det mange som ”driter i alle andre”.

 

Mange elever Kai Robert har, er ofte ikke vant til å få ros. De takler bedre å få kjeft, fordi det er de vant til.

 

—————————————————————————————

 

”Selv om du glemmer at en og en er to – så må du ikke glemme å være snill og god. Sosial trening er viktig!”(Kai Robert Johansen)

 

18.03.09: Den flerkulturelle skolen

Den flerkulturelle skolen var igjen dagens tema, og foreleseren var Kari Spernes.

Dagen begynte med at Kari leste et lite utdrag fra boka Karakterboka. Utdraget var et innlegg som var skrevet som en dagbok, av en 17 år gammel gutt som het Muhammed. Innlegget gav et bilde av hvordan han hadde det på skolen. Som for øvrig hørtes slitsomt ut, ettersom han følte at han ikke forsto ting i den norske skolen, og lærere og elever, ikke forsto han…

Sakene vi hadde om i dag var:

·         Innlemmingsstrategier

·         Foreldresamarbeid

·         Mangfold som ressurs

Kari mener at målet i dag må være: Vi skal bli mer bevisste på å ”i stedet for å legge på flere stener, så kan vi hjelpe til å ta noen vekk”. Eksempelet hun brukte for å forklare dette var: Når en fremmedkulturell har med seg en matpakke som ikke er ”vanlig norsk”, må vi passe på at de andre elevene ikke mobber eleven for dette, men heller kanskje spør om de andre kan få lov til å smake! Slik vil vi gjøre det lettere for innvandrerbarnet og være seg selv. Og i hvert fall ett problem vil bli avverget.

Innlemmingsstrategier

En strategi er en idé, en tanke om hvordan vi skal gjøre ting. En strategi i skolen er en plan om hvordan ting skal gjøres. På ulike skoler har man forskjellige innlemmingsstrategier når det gjelder det å integrere en ny elev i en klasse. Eller har vi egentlig en slik strategi? Ligger strategien på et overordnet nivå? Kommunen? læreren? Eleven? Foreldrene?

 

Hva betyr det å innlemmes i et samfunn?

Er det å innlemmes i en ny klasse styrt innenfra – er det individet selv som avgjør hvordan prosessen skal foregå? Eller skjer det utenfra – at det er foreldrene, skolen, klassen, læreren, kommunen som avgjør hvordan dette skal skje?                                                                                                                                      

Det må ikke være tilfeldig hvordan en elev innlemmes!

Ulike krefter i samfunnet; politikerne, folket/demokratiet, innvandrerne, barna, de eldre… osv, vil ofte ha forskjellig syn på hva de synes er den rette måten å innlemme innvandrerbarn i skolen. Noen av dem går for en løsning som pluralisme, altså mangfold, mens andre ønsker heller en mer form for assimilering, hvor særegenhetene til minoritetsgruppen(e) viskes bort, og alle blir like. Hva som blir situasjonen på de ulike skolene rundt om i Norge, kommer an på hvem som styrer, og hva disse som styrer har som ønskelig mål.

Ulike innlemmingsstrategier handler også i hovedsak om former for segregering og assimilering. Segregering er en ideologi som tar sikte på at alle beholder sine kulturelle særegenheter, men de forskjellige gruppene holder seg fra hverandre. Noe segregering blir ofte påtvunget av krefter rundt innvandrerne, som for eksempel når kommuner gir spesielle bo- områder til etniske grupper, men det kan også forekomme etter ønske fra innvandrerne selv; for eksempel når innvandrerne kun tar del i sin opprinnelige kultur, og ikke vil prøve å ta den minste del av den nye norske kulturen som de lever i.

Integrering er en tosidig prosess – I fellesskapet skal man både ha med seg noe fra det opprinnelige, og få noe nytt fra det nye man møter. ”Gi og ta”- prinsippet gjelder! Innvandrere må integrere seg, men vi i det norske samfunnet må inkludere.

Noe som veldig ofte er tilfellet i skolen er at elever som er fra en minoritet blir ”brukt” i for eksempel krl- undervisning. Eleven blir stilt spørsmål foran de andre, ”er det sånn og sånn, hva gjør du selv??osv.” De blir bedt om å fortelle om forskjellige ting fra hjemlandet sitt, og sin kultur. Det som er veldig viktig å huske på er jo at noen elever synes dette er helt greit, men det er også noen som ikke egentlig vil det i det hele tatt! Det er veldig viktig at læreren først prater med eleven, og får en oppfatning av hva eleven ønsker å vise frem av seg selv og sin spesielle kultur, før eleven eventuelt skal gjøre det foran klassen. Alt må skje på elevens premisser! Alle elever/barn/mennesker er forskjellige!

Foreldresamarbeid har alltid vært, og vil alltid være, et diskutert tema i skolen, og det er lov- lagt i forskjellige styringsdokumenter.

For at kontakten mellom skolen og foreldrene skal fungere, er det viktig med:

·         Forståelse – gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. Som lærer må man gjøre seg verdig til respekt fra foreldrene.

·         Samarbeid – regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles.

 

Utgangspunktet, vi som lærere må gå ut ifra, er at alle foreldre vil det beste for sitt/sine barn! Dette ligger til grunn bak alt samarbeid.

Som lærer skal man være like opptatt av å lytte til foreldrene, som man er opptatt av å gi informasjon. Det er veldig viktig at foreldrene og læreren møtes som likeverdige parter!

Mangfold som ressurs

Unger elsker å kunne telle på forskjellige språk! Dette kan enkelt la seg bruke i klasserommet – hvis det er innvandrerbarn der, som har lyst til å være med på å ”gi bort” det av seg selv.

Hvis det fra tidlig barneskole av gjøres naturlig å snakke om kulturforskjeller, blir det ikke flaut (problematisk) å snakke om det i ungdomsskolen heller.

 

Så lenge noe er et problem for foreldrene, blir det et problem for barnet også!

 

”Uansett hva: Det som er viktigst for meg er at alle disse barna, som jeg har i min klasse, skal ha det best mulig! Hovedpoenget er å prøve å legge forholdene til rette for det beste for klassen! Læreren må hele tiden fokusere på hva som er best for det barnet.” Igjen; Alle individer (og familier) er forskjellige! ”Jeg vil gjøre alt jeg kan, for at barnet skal ha det godt i min klasse.” (Kari Spernes)

Undervisning må bygge på erfaringer som barna allerede har – derfor er det alltid viktig å huske på at ikke alle har de samme erfaringene.

 

Det viktigste vi skal huske fra i dag er; Når dere jobber i en skole må dere se mangfoldet som en ressurs – samtidig som dere ser hver enkelt elev!

 

 

 

11.03.09: Den flerkulturelle skolen

Dagens tema var som overskriften viser til, nemlig om skolen med et flerkulturelt mangfold. Høgskolens lærer Kari Spernes foreleste for oss i dag!

Kari begynte med ordene: ”Dere skal ut i en skole som enten allerede er flerkulturell, eller den kommer i hvert fall til å bli det.”

”En flerkulturell skole er ikke bare en skole med barn fra mange forskjellige land, men en skole med ansatte og elever som ser på det flerkulturelle som normalt, og bruker det som ressurser i sin skole og skolehverdag.” Det er altså veldig tydelig at vi i dag vil ha bort det negative stempelet som en ”flerkulturell skole” ofte får. En flerkulturell skole skal ikke bety problemer, men ressurser til en bedre skolehverdag – dette var hovedbudskapet i dag. Noe som er veldig viktig, hvis utviklingen fortsetter slik den gjør i dag.

Disse tre punktene ble snakket om i dag:

·         Migrasjon

·         Kulturforståelse

·         Identitet og sosialisering

Definisjon fra Kunnskapsdepartementet 2007 på en Flerkulturell skole:
”En flerkulturell barnehage og skole kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstand, og som anvender dette mangfoldet som en ressurs.”

Kari la vekt på at det er normalt å være forskjellig, men man skal allikevel kunne passe inn i fellesskapet. Vi får lov til å ta vare på vår identitet, men vi skal ta den med oss inn i fellesskapet!

Hun snakket videre om begrepsbruket rundt dette med flerkulturelle elever; Hvem er i tilfelle dette? Hva betyr egentlig ”en flerkulturell”?

Vi sammenlignet disse to:

Flerkulturell                            monokulturell
Muslim                                   norsk

Når kan en person kalle seg norsk? Hvem bestemmer?
Skulle det ikke egentlig ha stått ”kristen”? (i stedet for ”norsk” sammen med betegnelsen ”muslim”). Det blir kanskje lett feil å sammenligne nasjonalitet med religion…?

Det som i dag defineres som tilhørere av en etnisk gruppe, er de som har samme historie, kultur, religion og språk som dem de definerer seg som.

Den tradisjonelle definisjonen på ”Utlending”, har frem til i år 2008 vært: En som selv har kommet til Norge, og har foreldre som ikke er norske. Samt en som er født i Norge, og har utenlandske foreldre. Men i oktober 2008 ble denne definisjonen endret litt: En utlending er en som har innvandret til Norge, med utenlandske foreldre. Mens de som blir født i Norge, av utenlandske foreldre blir bare kalt ”barn av innvandrere”. Definisjonen har altså endret seg i den retningen av at færre mennesker blir kalt ”utlendinger”.

Innvandring (migrasjon):

I alle tider har innvandring forekommet til Norge, som i resten av verden for øvrig. I år 1975 kom det en lov om innvandringstopp til Norge. Denne loven gjelder fortsatt i dag! Men hvem er det som kommer inn til Norge da?

Jo, det er: Arbeidssøkende. I dag er det Polen og Sverige, land innenfor EØS- land, som ligger på toppen av arbeidsinnvandring i Norge. Eneste grunn til at en person utenfor EØS- grensene kommer inn til Norge er hvis personen er professor (ekspert på noe), som Norge trenger.

Utdanning. De innvandrende kommer for å få utdanning, men de får ikke stipend. De må ha en viss opptjent formue. Hvis du har 80 000 i året til å leve for, får du bli.

Gjenforening: Barn eller ektefelle kan komme. I fjor ble det veldig skjerpning på disse reglene, du må kunne dokumentere at du har hatt arbeid i 4 år for at resten av familien også kan komme.

Flukt fra forfølgelse, fengsling eller krig: Den gruppa vi kommer til å møte mest? i klasserommet. Norge har forpliktet seg til å ta i mot 1000 flyktninger via FN.

Asylsøkere.

à Altså ganske mange.

Hvilke tap og hvilken vinning kan flyktninger oppleve?
Vi fikk dette spørsmålet i klassen, og her kommer noen av svarene:

Tap:

·         Nettverk; familie, venner

·         Kultur/vaner (mat)

·         Kommunikasjon (språk)

·         Status, selvrespekt, verdighet; psyken (kan) bli(r) dårligere

·         Alt det kjente; kunne orientere seg i samfunnet, forstå hvordan samfunnet virker; Trygghet

·         Stabilitet

·         Normer

·         Økonomisk selvstendighet

·         Mister muligheten til å jobbe i forhold til det de er utdannet til

·         Eiendelene sine

·         Begrenset mulighet til å oppdra barnet ditt i din egen kultur

Vinning:

·         Velferdsgoder/økonomisk trygghet

·         Grunnleggende behov; mat, medisiner… med mer.

·         Stabilt samfunn

·         Framtid – livet i levende live – leve uten fare for å bli drept, og forfølgelser; Trygghet.

·         Muligheten til utdanning for seg selv og sine barn (Har du bodd i Norge i tre måneder skal du ha krav på utdanning)

·         Demokrati (og ytringsfrihet)

·         Kulturmangfold

·         Fellesskap med andre ”landsmenn” fra sin kultur, som også er i Norge

Hvis psyken ikke er normalt sterk, er det veldig vanskelig å se vinningssidene.

…

 

Kulturforståelse:

 

Videre snakket vi om kultur, om hva kultur er, og hvordan vi forstår kultur som.
Vi snakket om hva vi egentlig synes er norsk kultur, og klassen hadde mange forskjellige forslag.

 

Kari sa: Fordi vi er født i Norge, kan vi da si til hvem som helst i Norge: ”jeg vet hvordan du lever, for jeg vet hvordan jeg selv lever i det samme landet!”?

 

Hva er egentlig;

·         Somalisk kultur?

·         Afrikansk kultur?

·         Muslimsk kultur?

·         Innvandrerkultur?

·         …

·         Familiekultur?

·         Andre familiekultur – er det én norsk familiekultur?

 

Det er forferdelig vanskelig å generalisere kultur.

 

De norske elevene, i en helt vanlig norsk skoleklasse, har masse forskjellige kulturer/forskjellige liv, på akkurat samme måte som de somaliske elevene, i en helt vanlig somalisk klasse, har forskjellige kulturer/liv.

Ida og jeg kom frem til at i hvert fall: hva du har tilgang til i ditt nærområde, altså mulighetene du har rundt deg, former kulturen.

Identitet og sosialisering

Vi sier at vi har to ”syn” å se andres kulturer på:

·         Etnosentrisme = Ser alle andre ut ifra seg selv, og sin levemåte, ser verden gjennom sine egne ”briller”.

·         Kulturrelativisme = Ser alle kulturer ut fra kulturens egne premisser.

Synene danner dermed hvert sitt ”ytterpunkt” på en skala, hvor selvfølgelig (og heldigvis) mange mennesker befinner seg rundt midten av skalaen:

Etnosentrisme                                          Kulturrelativisme

Vi pratet om ulike kulturforståelser i form av ”kollektiv” og ”individuell”, med ”storfamilien” og ”kjernefamilien” som tydelige eksempler på disse. ”Storfamilie” blir ofte brukt synonymt med det tradisjonelle samfunnet, mens ”kjernefamilie” ofte blir brukt synonymt med det moderne samfunnet, hvor begge disse representerer ulike ”viktigheter” i samfunnet.

Innenfor dette temaet (som jeg ikke skal skrive så mye om for nå begynner det å bli mye), pratet vi om oppdragelse og religion, innen kollektiv og individuell kulturforståelse. Vi pratet om språksosialisering; at man oppdras forskjellig i hvordan man skal bruke sitt språk som kommunikasjonsmiddel. Disse var også delt inn i hver sine to ”ytterpunkter”, kalt ”Barnesentrert kommunikasjonskultur”, og ”situasjonssentrert kommunikasjonskultur”.

Konklusjon: Barn har et større ordforråd i den situasjonsorienterte kommunikasjonskulturen! MEN: Det er barna som kommer fra en barnesentrert kommunikasjonskultur som har en språkkultur som er lik den som er i skolen; de har snakket et ikke- kontekstbasert språk, og forhandlet med hverandre – ting som brukes i skolen! Og disse elevene klarer seg dermed bedre i skolen – men ikke dermed sagt i samfunnet ellers!

Vi pratet til slutt om hva som er med og former ”din og min” identitet. Hva gjør deg til nettopp deg?

Stikkord fra klassen:

·         Familien

·         Hobbyer, interesser

·         Venner

·         Skolen – utdannelse – jobb

·         Oppdragelse – hjemmet

·         Nasjonalitet

·         Livserfaringer

·         Kjønn

·         Bosteder – Miljø

·         Gener/ arv

·         Reiser

·         Religion

·         Lærere

·         Evner

·         Dagsform
à Altså veldig mange ting…

Ulike hovedbetydninger som kan være motstridende når det gjelder synet på identitet. To ytterpunkter:

1.      Identitet som en kjerne i selvet – dypt og grunnleggende

2.      Identitet som ustabilt, skiftende og fragmentert preg i opplevelsen av seg selv

 

Individuell identitet: Hvordan en person oppfatter seg selv

Kollektive identiteter: Hvilke grupper en person føler seg knyttet til

Helt til slutt pratet vi litt om truet identitet. Elever som føler at sin identitet trues, reagerer i hovedsak på to måter: Gjør mer ut av identiteten sin, eller gjemmer den.
Det som er viktig for oss som skal bli lærere er dette: Det er stor forskjell på å gjøre det frivillig, og å bli tvunget til det!!

Det Kari, helt til slutt, ville at vi skulle ha som ”overordnet viktig”, ut av denne timen var: Se eleven som det individet barnet er, ikke som en representant for en spesiell gruppe! Men samtidig er det viktig å huske på og respektere at mye ved eleven kan være annerledes enn de øvrige elevene i klassen.

Den flerkulturelle skole er ikke en skole full av problemer, det er en skole full av ressurser! (Kari Spernes) – Det bør derfor være et ressursfokus, og ikke et problemfokus.

25.02.09: Dysleksi i et inkluderingsperspektiv

”Dysleksi i et inkluderingsperspektiv” var dagens tema, og vi hadde besøk av Espen Schønfeldt. Han har selv dysleksi, og har gjennom sin skolegang hatt det vanskelig på grunn av dette. Men allikevel, tross ”diagnosen dysleksi”, har han i dag en prestisjefull jobb, er utdannet advokat, og har et godt liv med kone og barn.

De tre viktige tingene Espen i hovedsak snakket om i dag, og som han ville at vi skulle huske om 5 år, når vi er ute i læreryrket, var disse:

1.      Dysleksi et dynamisk handikap (- ikke et statisk, er du en dyslektiker, er du det resten av livet)

2.      Viktigheten av å reagere i tide (- hvis du gir riktige tiltak i første eller andre klasse, er det 80 % sjanse for at eleven klarer seg godt – altså på linje med de som ikke har dysleksi).

3.      Forstå læringstrianglet

Han fortalte sin egen personlige historie fra sin skolegang.

Først gikk han på en vanlig skole – likte læreren veldig godt, for hun sa at han var flink til å tegne sirkler. Og hun sa at han måtte fortsette å være en drømmer (å tro på seg selv), fordi det er veldig bra å være.

Han ble flyttet til en litt mer ”spesialklasse” på Linderen skole i Oslo. Men i denne klassen passet han ikke inn, for de aller fleste hadde narkotikaproblemer.

Flyttet til en ny skole – ble fortalt av læreren at han lå 5 år etter i utviklingen, i forhold til de andre i klassen. Lærte å skrive etternavnet sitt riktig i 8.klasse.

”Jeg hater 2 ting; skolen, og å måke snø. Jeg drømte om å bli elektriker, men læreren foreslo at jeg kunne bli brøytebilsjåfør.”(Espen Schønfeldt)

Espen fant ut at han måtte jobbe hvis han skulle ha noen sjanse til å nå drømme- yrket; elektriker. Han spurte læreren om han kunne få låne pensumbøker i matematikk, men det fikk han ikke. ”Jeg gjorde da mitt første, og eneste, innbrudd – på skolen, for å ta bøkene”

Mange år senere satt han seg ved siden av en dame på bussen. Det var en lærer som han hadde hatt, som ikke hadde hatt noen tro på han. Espen fortalte at han jobbet på ”snøhvit”. Hun lurte på om det var kalt der, og regnet med at det var på noe ”bygge- greier” oppe i nord. Men da svarte han at ”nei da, jeg jobber som jurist, og tjener super mye i året!”

 

Læringstriangelet er en modell som Espen selv har utformet, og skal vise sammenhengen mellom skoleprestasjoner og det å tro på seg selv. Jeg fikk ikke til å legge inn modellen her på bloggen. Men det vi kan se av modellen er det like viktig å ha drømmer, og å tro på seg selv, som det er å gi en innstas til skolearbeidet. 

 

Dysleksien som hinder

Dysleksien som medfødt handikap

·         Dysleksi er en svikt i det fonologiske system – dette er det man kan gjøre minst med.

·         Det er ikke noen sammenheng mellom dysleksi og intelligens!

·         Dysleksi er et dynamisk handikap

·         Dyslektikere har 10 ganger så stor sjanse til å bli gründer som skoleflinke

Skolen har ofte dette synet på elever med dysleksi:

Dum:

·         Det er dysleksien som gjør at du ikke lærer

·         Skolen senker nivået

·         Det er handikap som kan gi medlidenhet – ”det går bra at du ikke gjorde så mye lekser”

·         Det er et uhelbredelig handikap

Lat:

·         Grunnen til at en ikke lærer, er at en ikke jobber nok

·         Mer av det samme er ikke alltid den beste medisin

·         ”Jeg har skrevet 53 anmerkninger, og han fortsetter og være umulig” – en lærer som ringte til Espen (?) og sa dette, og han svarte: har du prøvd noe annet enn å bare sette anmerkninger? Læreren kunne ikke si at hun hadde gjort det…

 

Men det er et veldig feil syn, for som sagt, det har ikke noen sammenheng med for eksempel intelligens! Det er en medfødt ”sykdom” som kan overvinnes – Dysleksi handler om å lære på en annen måte! Samtidig er det 28 av 30 lærere kjenner ikke til dysleksivennlig pedagogikk, og det er her utfordringen ligger…

”Dyslektikere skal ses på som ondartede føflekker og ikke som kviser – ikke overse en sykdom som enkelt kan behandles, og som ikke kommer til å gå over av seg selv!”

 

Espen tegnet en ”Laban” (seigmann) på tavla. I hodet står det skole, i den ene armen: Familie, i den andre: Utvikling, og i bena står det: Venner og Hobby.

”En venn av meg, som heter Torkel, jobber som advokat. Jeg tegnet labanen hans”. – den ble seende ut med et alt for stort hode, ingen venstre- arm (familie), ingen venstre- ben (venner), og bare halve høyre arm, og høyre ben (utvikling og hobby).

àDet er et mål å skape balanse i livet sitt. Dette gjelder for alle! Dysleksi eller ikke. Men det er viktig å tenke på at dersom du er ”svak” på noen områder, som for eksempel at du da har dysleksi, utvikler du deg til å bli veldig sterk på helt andre områder! Dette snakket også Magnus Nohr om, når han tok over og snakket litt, etter at Espen var ferdig. Magnus kunne fortelle at han som barn utviklet en veldig god fantasi, som fortsatt er ”inntakt”.

Videre snakket Espen blant annet om at det er viktig med tidlig og riktig innsats fra lærerens side, om følgene av sen og mangelfull innsats, betydningen av motivasjon, drømmer og troen på seg selv. Alt var veldig interessant.

Espen Schønfeldt sa dette:

”Dere kan ikke redde en elev helt alene, men kan få verktøy som gjør det lettere”

Og det var dette Magnus Nohr i hovedsak snakket om, da han tok over etter Espen. Magnus Nohr har også dysleksi. Han fikk dette oppdaget tidlig, og synes selv at han har vært heldig – fordi han da fikk sin egen datamaskin. Og jobben hans i dag er jo å være data- ansvarlig på Høgskolen.

Etter å ha fortalt sin historie, viste han oss mange forskjellige, og nyttige, hjelpeprogrammer man kan ha på dataen. Mange av dem var med funksjonene ”stemmegjengiving” og ”syntetisk tale”, som Magnus har stor tro på at vil bli mye mer gjeldende i fremtiden.

 

En veldig bra internettside Magnus henviste til var: www.nlb.no

Det er et nettsted hvor man kan bestille lydbøker, helt gratis! Før kunne bare blinde få lov til å bruke dette, men nå har det også blitt mulig for dyslektikere! Som lærer kan vi sende inn søknad for eleven også kan eleven bare logge seg inn på denne siden og bestille lydbøker gratis!

 

Nå, som hver gang, har jeg skrevet alt for mye! Ja, ja, det er vel bedre enn for lite! Det er bare at de besøkende foreleserne sier så mye interessant! Så det blir vanskelig å trekke ut det viktigste…

Som oppsummering: Jeg oppfattet det viktigste som at læreren må gi positive tilbakemeldinger, for å få elevene til å tro på seg selv. For med tro vil du få motivasjon til å gjøre drømmene til virkelighet!

Henry Ford: Du kan tro du kan, og du kan tro du ikke kan – i begge tilfeller får du like rett.

àMan innretter seg etter det man oppfatter som sin egen virkelighet!

 

Vi følger mottoet til Disney; Gjør drømmer til virkelighet… eller Där sagor blir verkliga!

…Nå har det sklidd litt ut fra temaet føler jeg…

 

18.02.09: Tilpasset opplæring i en lærende skole

”Tilpasset opplæring i en lærende skole” var dagens tema. Vi hadde besøk av Roald Jensen som hadde en PowerPoint, og fortalte masse rundt dette emnet.

Han begynte med å prate om definisjoner av hva tilpasset opplæring (forkortet: TPO) er. Han fortalte at det i hovedsak er to definisjoner, en smal og en vid:

·         Individualistisk forståelse. Den smale definisjonen. Et tilpasset opplegg til hver enkelt elev i klasserommet. ”Denne kan vi bare glemme, for hvis vi skal gjennomføre denne får vi ikke noe fritid” (Roald Jensen).

·          Kvaliteter i skolens virksomhet. Den vide/brede definisjonen. Noe av problemet i skolen i dag er at det er så forskjell på skolene, og klasserommene. Det som foregår er ujevnt. Praksisen til læreren er veldig forskjellig alt etter hvilket klasserom og hvilken skole han/hun jobber på. Det er høyt kunnskapsnivå, men det er for dårlig satt i system. Hver enkelt driver hver for seg, og vi bør samordne det mer. TPO handler ikke om HVA lærerne gjør (for det er likt over hele verden), men HVORDAN. Kvaliteter er et annet ord for egenskaper – vi ser på forskjeller fra det ene klasserommet til det andre. De som vurderer de ulike lærerne ser ikke på HVA de gjør, men HVORDAN. Og det er her utviklingspotensialet i skolen ligger (= i lærerens måte å drive instruksjoner på!)

Videre fortalte han om mange ulike metoder som blir brukt i skolene i dag. Dette er blant annet:

·         Individuelle utviklingsplaner

·         Arbeidsplaner

·         Intensive kurs

·         Læringsstiler

·         Temabasert undervisning

·         Mestringsgrupper (nivå)

·         Aldersblanding

·         Varierte arbeidsmåter (stasjoner)

·         Mappemetodikk/vurdering

·         Logg

Roald Jensen har reist rundt på utrolig mange forskjellige skoler, for å undersøke praksisen til ulike lærere på ulike skoler. På sine besøk har han observert ”mestringsgrupper” (etter nivå), og ”aldersblanding”, som de to tydeligste gjengangerne av metoder brukt i praksis.

Han hadde litt og si om hver metode, men hovedkonklusjonen var:

”Alle metodene har fordeler, men også ulemper. Den perfekte metoden eksisterer ikke! Noe som er bra for noen, er ikke så bra for andre.” Man klarer altså aldri å dekke hele gruppa, og det er her utfordringen ligger.

På elevenes første skoledag mener Roald Jensen at vi skal gjenta flere ganger til elevene at de har to jobber gjennom hele deres skoletid; De skal lære, og de skal hjelpe hverandre å lære. ”Det er umulig å utvikle et læringsfelleskap dersom elevene ikke hjelper hverandre å lære”. Roald Jensen la stor vekt på at det er veldig viktig for elevene at de kan hjelpe hverandre i læringsarbeidet. Det må bare utvikles en bevissthet, en forståelse og et initiativ til å hjelpe hverandre! Dette må du som lærer legge opp til i forkant. Elevene vil helst ha hjelp så fort som mulig, enten det er for å komme fort videre, eller om det er for å lære; uansett vil de videre! Elever liker både å få hjelp og de liker og hjelpe hverandre! Derfor er det ingen grunn til ikke å utnytte dette til noe positivt! En vanlig oppfatning hos lærere er at hver gang noe skal gjøres er det læreren som skal gjøre det. Læreren drar på seg all form for oppgaver, i stedet for å bruke elevene som ressurser!

I KRL- timen vi hadde tirsdag 17.februar 09, var Trond Enger inne på noe av det samme, nemlig at: Elevene i stor grad er en ubrukt (lærings)ressurs i skolen! Bortsett ifra at det var i en litt annen sammenheng, nemlig:

”Husk på det: når man har en klasse på tyve, femogtyve elever, så har man billig arbeidskraft! Nei, men jeg mener det!”(Trond Enger 17.februar 09).

Sitatet er tatt ut av en sammenheng hvor det ble snakket om å dele inn Bibelen i en kategorisk oversikt, men konklusjonen er den samme: Bruk elevene som ressurser! Enten det er for lærerens eget arbeid, eller for elevenes hjelp til hverandre. Begge deler gir positivt resultat for læringsarbeidet i skolen.

Videre pratet Roald om blant annet; ulike kriterier til TPO, Vurderinger, viktigheten av oppsummeringer og repetisjon, lekser, og om hvor viktig det er at alle får en god nok innføring i et nytt tema. ”Uansett hvor god formidling du gir (grundig, lange og gode forklaringer), vil det alltid være noen som ikke har fått med seg det/forstått det, før de går i gang med læringsarbeidet”. Og her kommer det inn igjen, det med at da kan elevene hjelpe hverandre, i stedet for at læreren må si det samme om og om igjen. Det er bare å lage gode rutiner på det!

 Nå er jeg allerede over de ca. 500 ordene jeg skal skrive, så jeg vil runde av med to sitater av Roald Jensen, som jeg synes var veldig bra:

”Begrunnelsen for at noe skal være bra, er at elevene lærer noe av det.”

”All utdanning har ett formål: Å hjelpe mennesker til å bli kvalitative medborgere i samfunnet!” (Dette synes jeg er superviktig å ikke glemme. Uansett hva eller hvor mye elever lærer på skolen, i større eller mindre grad gjennom TPO, er det dette som er det vesentlige!)

11.02.09: Mobbing

 

Dagen vår var delt i to deler. Første del hadde vi besøk av Terje Forsberg. Han fortalte sin personlige, og utrolige, historie. Andre del hadde Hans Petter Wille en PowerPoint om mobbing. Vi snakket om statistikken på PowerPointen, som handlet om mobbing, og pratet mye om mobbing over internett og via SMS.

Vi så på noen forskjellige definisjoner av mobbing, og her er en av dem:
”En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra én eller flere andre personer” (Olweus 1992:17)

Terje Forsberg og hans familie flyttet fra sted til sted, og Terje gikk på 6 forskjellige skoler, hadde 6 forskjellige lærere, og ” ikke én av dem har jeg et godt minne om”. (Terje)

Han skriver et regnestykke på tavla: 24 elever / 2, og sier: ”Av disse 24 er det 3 som trenger ekstra hjelp, de resterende 21 skal jeg ikke snakke noe om. Det er disse tre som dere kommer til å huske resten av livet. Jeg var en av dem.”

Han forteller en utrolig historie, med en alkoholisert far som slår og voldtar moren mens barna ser på, han slår barna, banner forferdelig, og betaler aldri det han skal.
– ”Utad var pappa en fin mann, blå øyne og lyst hår, stor og veltalende, men hjemme var han en helt annen. Jeg fikk han innlagt på psykiatrisk avdeling rundt 1970 (er ikke sikker på årstallet) etter at han hadde slått hull i hodet til mamma.”

Terje fikk ”diagnosen” evneveik, åndssvak og tilbakestående av skolene han gikk på, noe som han for øvrig ble friskmeldt fra i året 2003, etter 5 besøk hos psykolog.

Gjennom hele sin skolegang ble han mobbet stygt av medelever, og dårlig behandlet av lærere. Han fortalte mange forferdelige historier om dette.

En gang prøvde faren til Terje og drukne han. Han holdt Terje opp ned, med hodet under vann. Elevene i klassen til Terje fikk høre om dette og de nevnte det hele tiden, ”og dette er i meg resten av livet. Å mobbe er ikke å sloss i skolegården, det er å si noe stygt gjentatte ganger.” (Terje)

”Jeg ble narret til å stikke en spiker inn i stikk kontakten, jeg var 8 år, var ikke noe kjent med stikk kontakter, for vi hadde ikke det i låven (familien bodde en tid i en gammel låve). Etter hvert stakk jeg spikeren inn frivillig, for å slippe maset, og da sa de jeg var sinnsyk. I dag jobber jeg som maler, og noen ganger kommer jeg innat strøm kontaktene, og får hele ”Arnøya” (stedet de bodde) skrikende imot meg. Noen ganger går jeg hjem og drar hetta over hodet, til jeg orker å reise meg igjen.”

Terje fikk livet snudd 16.august i år 1970. Han skulle gå ut å stjele brennevin, og var da i en skog, og det ble helt stille rundt han. Han følte at Jesus snakket til han, og følte kjærlighet. Etter dette gikk bare alt oppover. Han tok gymnaset på to år, og lærte å skrive.

”I år 2000 var jeg rødruss, ALDRI for sent å være et lykkelig barn, jeg var da 50 år.”

Etter at han lærte å skrive skrev han en bok på 160 sider, om sin historie. Den ble godkjent av forlaget etter 20 minutter, og satt i produksjon med én gang. Den har vunnet priser, vært på toppen av listene og vært en bestselger. En bok ”Skrevet av en som har blitt stemplet som åndssvak.”

Det var en skikkelig sterk historie Terje Forsberg hadde å komme med, og jeg syntes det var kjempeinteressant å høre på! Forferdelig grusomt, men utrolig interessant og bra.

Jeg synes det er helt utrolig at en som ”har sittet på kjøkkenet og spist pizza, mens mamma betjente kunder på soverommet”(Terje), kan reise rundt på skoler i hele Norge og fortelle om livet sitt, og sin fæle historie, så åpent! Det er jo for å hjelpe andre som er i lignende situasjoner, og for oss lærere som kommer til å møte ”sånne situasjoner”, men jeg tror han også har veldig godt av det selv, som jeg synes var det mest utrolige og fine ved han.

Jeg vil runde av referatet mitt med tre av de, jeg synes var blant de viktigste, utsagnene Terje Forsberg kom med, i forhold til at de handler om akkurat hva vi som lærere må og skal gjøre noe med:

”De tre elevene bruker masse av tiden din, de spytter og slår, de kaller deg hore, de kaster stoler, men vinner du hjertene deres har du en venn for livet.”

”Matte er kjempeenkelt. Du trenger bare 10 dager på å lære ett tall hver dag, da kan du bruke det til all regning og algebra og alt. Det som er vesentlig er å tømme hodene til de som har det vondt, disse tre elevene i hver klasse, slik at det er plass til det mest grunnleggende.”

”Som lærer; hvis du vil hjelpe noen: Vær deg selv. Vis hvem du er, snakk med eleven. Vær ikke ”supermenneske.” Vær den du er inni deg, ikke gi uttrykk for noe annet enn det du er.”