15.04.09: Klasseledelse

15.04.09

Nesten alle blogginnleggene mine begynner med den samme ordstillingen, så med denne innledningen, lager jeg en ny. Nå sitter jeg på hybelen på Remmen, og skriver dagens referat. Ledelse i læringsfellesskap, eller ”klasseledelse” var temaet, og forelesere var studieleder Odd Eriksen, Førsteamanuensis (vanskelig betegnelse, fant den på HiØ- siden) Hans Petter Wille, og to lærere fra Folkvang skole i Halden; Hege Machulla og Thomas Staal Hafstad.

Dette var en profesjonsdag, med praksis og refleksjon i fokus, og med besøk av lærere fra praksis (Hege og Thomas). Det var morosamt at det var Hege og Thomas som var her i dag, for basisgruppen vår i fjor, Thomas, Kim, Beate, Ida og jeg, hadde Hege som øvingslærer på vår aller første praksisperiode i lærerutdanningen!

Odd begynte å snakke, og hadde en PowerPoint med bilder og tekst. Han kom med veldig mye interessant og nyttig informasjon (som han pleier å gjøre!). Jeg setter opp noen få av de punktene jeg synes var veldig viktig:

·         Læreren fra 50- tallet hadde en tilskrevet autoritet – den fulgte med frakken og blyanten bak øret. I dag har vi som lærere en helt annen situasjon; vi må tilstrebe oss denne autoriteten, gjennom å utøve rollen som lærer, og som oss selv.

·         Du som lærer er i den samme posisjonen som en fotballtrener – du skal få gjengen (klassen/laget) til å tro på prosjektet! Du må derfor fokusere på det positive, og ikke på de negative detaljene!

·         Det å være en god forhandler betyr ikke å være ettergivende!! Det er evnen til å være beinhard, og samtidig være flink til å holde dialogen i relasjonen i gang – for sammen og nå et felles mål!

·         Man skal kjenne elevene, og ta opp problemer med en gang de oppstår – og løse dem.

·         Ytre disiplinering = du oppfører deg ikke ordentlig fordi du skjønner hvorfor det er lurt og smart, men fordi du vinner eller taper ”ytre” ting. (eks. klistremerker for positiv innsats, kryss for negativ; glemmekryss osv.)

·         Læreren må finne sin personlige styrke, og bruke denne i samhandling med elevene!

Lærerne Hege og Thomas tok over etter Odd.

De hadde lagd en liten PowerPoint, med noen punkter under overskriften: Klasseledelse – Hva betyr det? Det viktigste i disse punktene var at; Klasselederen har ansvaret, skal vise at han/hun har ledelsen (og dermed ansvaret), og ser behovene, i klassen.

Videre hadde de satt opp en liste med fem gode tips for å være en god klasseleder. De tok for seg ett av gangen, og klassen vår skulle samtale om dem, og komme med eksempler fra egne tanker og/eller erfaringer. Jeg vil nedover referere noen av eksemplene som kom (noen fra studentene, noen fra lærerne), under hvert av de fem tipsene.

Tips nr. 1: Vær en tydelig leder!

          Vær veldig tydelig på når det er muligheter for medbestemmelse, og ikke, for elevene

          Unger godtar veldig mye, men hvis du viser svakhet; For eksempel ”eh, ja, ok, dere to får vel gå sammen da..” (selv om det var bestemt noe annet først), så skjønner de det med en gang!

          Kort sagt: Vær tydelig i alle sammenhenger. Altså, unngå å utstråle usikkerhet og uklarhet.

Tips nr. 2: Vær forberedt!

          Utstyrssjekk er alltid viktig! Både faglig forberedt, og organisatorisk forberedt er veldig viktig. (Ordensreglement, do – besøk, tyggegummi, veien vi skal gå til biblioteket, korte friminutt osv.) Pass på TPO. Lag gode rutiner.

          Rutiner som klassen er kjent med – som også vikarer kan bruke. På Hafslund barneskole, som basisgruppa vår var på i år, hadde en smart innøvd liten rutine når lærerne skulle gi viktige beskjeder. Læreren sier: ”1, 2, 3” – Elevene svarer: ”Nå kommer en beskjed!”, og alle blir stille og følger med til beskjeden fra læreren er gitt.

          Kunne navnene – og bruk dem! Mye mer personlig.

 

Tips nr. 3: Forutsigbarhet

 

          Første gang du har elevene – fortell om deg selv, og om hva du forventer. At man klargjør forventninger er superviktig!

          Sette opp ”dagen” (en dagsplan over hva som skal skje, og når) på tavla, om morgenen.

          ”Sosial uro” skjer ofte steder der mange unger er samlet uten tilsyn av voksne, eks. i gangen. Blant annet der bør det stå noen til å passe på, for å på forhånd avverge at det skjer noe.

          Det bør være en forutsigbarhet i konsekvensene! Man kan ha et lite ”repertoar” av små, effektive konsekvenser.

          Vær konkret! For eksempel regler; Ikke: ”vær snille mot hverandre”, men: ”ikke slå”. Snakk med elevene om dette! Diskuter og avtal ting sammen!

 

Tips nr. 4: Et nært hjem-skole samarbeid.

 

          Foreldre har også ansvar for et godt skolemiljø. De har ikke bare ansvar for sitt eget barn, men for hele klassen sitt miljø.

          Du må anerkjenne at foreldrene kjenner nok barna sine best.

          De aller fleste unger synes det er ille når læreren sier noe negativt til foreldrene om dem. Dette kan derfor brukes (det hørtes stygt ut) til elevene ”hvis du ikke kan gjøre noe med den og den tingen, så blir jeg nødt til å kontakte foreldrene dine”. En trussel om å skulle si noe til foreldrene, hjelper veldig ofte på elevene. Ta alltid tak i ting med en gang! Ikke vent. Det som skjer – det får alle vite om. Vær konsekvent på det, ikke bare si det.

          Snakk gjerne om konsekvenser, konsekvenser du har tenkt til å bruke osv, med foreldrene. Hva synes de om dem? Har de kanskje andre forslag?

 

Tips nr. 5: Voksen-koordinering.

 

          ”Hvor gamle er dere egentlig” legger til slutt skylden på elevene! Ikke bruk dette. Man må gå litt mer i seg selv hvis det går dårlig. Det er ikke alltid det er ”en haug håpløse elever”!

          Man er ikke alene om ansvaret for elevene; bruk kommunen, BUP, PPT- tjenesten osv.

          Vi som lærere må si til foreldrene at vi forventer å få høre fra dem hvis noe skjer hjemme. Fra den minste til de større ting. Det er viktig for oss å kunne være forberedt på hvordan eleven har det.

 

Til slutt snakket Hans Petter Wille. Han har vært på nettet og søkt på ”klasseledelse”. Da fant han mange fine ting, som forsterker det som Odd, Hege og Thomas har pratet om i dag.

Han klargjorde begrepet ”klasseledelse” grundig, ved å si dette:
”Klasseledelse er at du skal oppnå noe ved å ”lede” elevene/klassen. Det du vil oppnå er et godt arbeidsfellesskap, best mulig læringsutbytte, et godt miljø osv.”

… Og her ligger det mange utfordringer…

 

Uansett hva man velger, skal man ha tenkt igjennom hvorfor. Du skal vite hvorfor du har valgt, eller ikke valg, noe, og kunne argumentere for ditt valg. Det er dette som gjør læreren autonom. Tar egne valg, og stoler på seg selv. Man er bevisst, og vet hva man driver med.

”Uansett hvilken erfaring du har fått med klassen din, er det en god erfaring dersom du reflekterer over det etterpå, og lærer noe av hva som var bra, dårlig, og hva du kan gjøre bedre” (Hege).

Jeg fant ikke noe bilde av Thomas Staal Hafstad, men setter inn av de tre andre:

odderiksen         hpwille         hegemachulla

Takk for nok en lærerrik dag!

Litt usaklig i sammenhengen, men må bare ta med et lite morosamt sitat av Hege, fra i dag:

”Barn er ikke så ofte slemme, de er bare veldig oppfinnsomme!”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s