11.03.09: Den flerkulturelle skolen

11.03.09

Dagens tema var som overskriften viser til, nemlig om skolen med et flerkulturelt mangfold. Høgskolens lærer Kari Spernes foreleste for oss i dag!

Kari begynte med ordene: ”Dere skal ut i en skole som enten allerede er flerkulturell, eller den kommer i hvert fall til å bli det.”

”En flerkulturell skole er ikke bare en skole med barn fra mange forskjellige land, men en skole med ansatte og elever som ser på det flerkulturelle som normalt, og bruker det som ressurser i sin skole og skolehverdag.” Det er altså veldig tydelig at vi i dag vil ha bort det negative stempelet som en ”flerkulturell skole” ofte får. En flerkulturell skole skal ikke bety problemer, men ressurser til en bedre skolehverdag – dette var hovedbudskapet i dag. Noe som er veldig viktig, hvis utviklingen fortsetter slik den gjør i dag.

Disse tre punktene ble snakket om i dag:

·         Migrasjon

·         Kulturforståelse

·         Identitet og sosialisering

Definisjon fra Kunnskapsdepartementet 2007 på en Flerkulturell skole:
”En flerkulturell barnehage og skole kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstand, og som anvender dette mangfoldet som en ressurs.”

Kari la vekt på at det er normalt å være forskjellig, men man skal allikevel kunne passe inn i fellesskapet. Vi får lov til å ta vare på vår identitet, men vi skal ta den med oss inn i fellesskapet!

Hun snakket videre om begrepsbruket rundt dette med flerkulturelle elever; Hvem er i tilfelle dette? Hva betyr egentlig ”en flerkulturell”?

Vi sammenlignet disse to:

Flerkulturell                            monokulturell
Muslim                                   norsk

Når kan en person kalle seg norsk? Hvem bestemmer?
Skulle det ikke egentlig ha stått ”kristen”? (i stedet for ”norsk” sammen med betegnelsen ”muslim”). Det blir kanskje lett feil å sammenligne nasjonalitet med religion…?

Det som i dag defineres som tilhørere av en etnisk gruppe, er de som har samme historie, kultur, religion og språk som dem de definerer seg som.

Den tradisjonelle definisjonen på ”Utlending”, har frem til i år 2008 vært: En som selv har kommet til Norge, og har foreldre som ikke er norske. Samt en som er født i Norge, og har utenlandske foreldre. Men i oktober 2008 ble denne definisjonen endret litt: En utlending er en som har innvandret til Norge, med utenlandske foreldre. Mens de som blir født i Norge, av utenlandske foreldre blir bare kalt ”barn av innvandrere”. Definisjonen har altså endret seg i den retningen av at færre mennesker blir kalt ”utlendinger”.

Innvandring (migrasjon):

I alle tider har innvandring forekommet til Norge, som i resten av verden for øvrig. I år 1975 kom det en lov om innvandringstopp til Norge. Denne loven gjelder fortsatt i dag! Men hvem er det som kommer inn til Norge da?

Jo, det er: Arbeidssøkende. I dag er det Polen og Sverige, land innenfor EØS- land, som ligger på toppen av arbeidsinnvandring i Norge. Eneste grunn til at en person utenfor EØS- grensene kommer inn til Norge er hvis personen er professor (ekspert på noe), som Norge trenger.

Utdanning. De innvandrende kommer for å få utdanning, men de får ikke stipend. De må ha en viss opptjent formue. Hvis du har 80 000 i året til å leve for, får du bli.

Gjenforening: Barn eller ektefelle kan komme. I fjor ble det veldig skjerpning på disse reglene, du må kunne dokumentere at du har hatt arbeid i 4 år for at resten av familien også kan komme.

Flukt fra forfølgelse, fengsling eller krig: Den gruppa vi kommer til å møte mest? i klasserommet. Norge har forpliktet seg til å ta i mot 1000 flyktninger via FN.

Asylsøkere.

à Altså ganske mange.

Hvilke tap og hvilken vinning kan flyktninger oppleve?
Vi fikk dette spørsmålet i klassen, og her kommer noen av svarene:

Tap:

·         Nettverk; familie, venner

·         Kultur/vaner (mat)

·         Kommunikasjon (språk)

·         Status, selvrespekt, verdighet; psyken (kan) bli(r) dårligere

·         Alt det kjente; kunne orientere seg i samfunnet, forstå hvordan samfunnet virker; Trygghet

·         Stabilitet

·         Normer

·         Økonomisk selvstendighet

·         Mister muligheten til å jobbe i forhold til det de er utdannet til

·         Eiendelene sine

·         Begrenset mulighet til å oppdra barnet ditt i din egen kultur

Vinning:

·         Velferdsgoder/økonomisk trygghet

·         Grunnleggende behov; mat, medisiner… med mer.

·         Stabilt samfunn

·         Framtid – livet i levende live – leve uten fare for å bli drept, og forfølgelser; Trygghet.

·         Muligheten til utdanning for seg selv og sine barn (Har du bodd i Norge i tre måneder skal du ha krav på utdanning)

·         Demokrati (og ytringsfrihet)

·         Kulturmangfold

·         Fellesskap med andre ”landsmenn” fra sin kultur, som også er i Norge

Hvis psyken ikke er normalt sterk, er det veldig vanskelig å se vinningssidene.

 

Kulturforståelse:

 

Videre snakket vi om kultur, om hva kultur er, og hvordan vi forstår kultur som.
Vi snakket om hva vi egentlig synes er norsk kultur, og klassen hadde mange forskjellige forslag.

 

Kari sa: Fordi vi er født i Norge, kan vi da si til hvem som helst i Norge: ”jeg vet hvordan du lever, for jeg vet hvordan jeg selv lever i det samme landet!”?

 

Hva er egentlig;

·         Somalisk kultur?

·         Afrikansk kultur?

·         Muslimsk kultur?

·         Innvandrerkultur?

·        

·         Familiekultur?

·         Andre familiekultur – er det én norsk familiekultur?

 

Det er forferdelig vanskelig å generalisere kultur.

 

De norske elevene, i en helt vanlig norsk skoleklasse, har masse forskjellige kulturer/forskjellige liv, på akkurat samme måte som de somaliske elevene, i en helt vanlig somalisk klasse, har forskjellige kulturer/liv.

Ida og jeg kom frem til at i hvert fall: hva du har tilgang til i ditt nærområde, altså mulighetene du har rundt deg, former kulturen.

Identitet og sosialisering

Vi sier at vi har to ”syn” å se andres kulturer på:

·         Etnosentrisme = Ser alle andre ut ifra seg selv, og sin levemåte, ser verden gjennom sine egne ”briller”.

·         Kulturrelativisme = Ser alle kulturer ut fra kulturens egne premisser.

Synene danner dermed hvert sitt ”ytterpunkt” på en skala, hvor selvfølgelig (og heldigvis) mange mennesker befinner seg rundt midten av skalaen:

Etnosentrisme                                          Kulturrelativisme

Vi pratet om ulike kulturforståelser i form av ”kollektiv” og ”individuell”, med ”storfamilien” og ”kjernefamilien” som tydelige eksempler på disse. ”Storfamilie” blir ofte brukt synonymt med det tradisjonelle samfunnet, mens ”kjernefamilie” ofte blir brukt synonymt med det moderne samfunnet, hvor begge disse representerer ulike ”viktigheter” i samfunnet.

Innenfor dette temaet (som jeg ikke skal skrive så mye om for nå begynner det å bli mye), pratet vi om oppdragelse og religion, innen kollektiv og individuell kulturforståelse. Vi pratet om språksosialisering; at man oppdras forskjellig i hvordan man skal bruke sitt språk som kommunikasjonsmiddel. Disse var også delt inn i hver sine to ”ytterpunkter”, kalt ”Barnesentrert kommunikasjonskultur”, og ”situasjonssentrert kommunikasjonskultur”.

Konklusjon: Barn har et større ordforråd i den situasjonsorienterte kommunikasjonskulturen! MEN: Det er barna som kommer fra en barnesentrert kommunikasjonskultur som har en språkkultur som er lik den som er i skolen; de har snakket et ikke- kontekstbasert språk, og forhandlet med hverandre – ting som brukes i skolen! Og disse elevene klarer seg dermed bedre i skolen – men ikke dermed sagt i samfunnet ellers!

Vi pratet til slutt om hva som er med og former ”din og min” identitet. Hva gjør deg til nettopp deg?

Stikkord fra klassen:

·         Familien

·         Hobbyer, interesser

·         Venner

·         Skolen – utdannelse – jobb

·         Oppdragelse – hjemmet

·         Nasjonalitet

·         Livserfaringer

·         Kjønn

·         Bosteder – Miljø

·         Gener/ arv

·         Reiser

·         Religion

·         Lærere

·         Evner

·         Dagsform
à Altså veldig mange ting…

Ulike hovedbetydninger som kan være motstridende når det gjelder synet på identitet. To ytterpunkter:

1.      Identitet som en kjerne i selvet – dypt og grunnleggende

2.      Identitet som ustabilt, skiftende og fragmentert preg i opplevelsen av seg selv

 

Individuell identitet: Hvordan en person oppfatter seg selv

Kollektive identiteter: Hvilke grupper en person føler seg knyttet til

Helt til slutt pratet vi litt om truet identitet. Elever som føler at sin identitet trues, reagerer i hovedsak på to måter: Gjør mer ut av identiteten sin, eller gjemmer den.
Det som er viktig for oss som skal bli lærere er dette: Det er stor forskjell på å gjøre det frivillig, og å bli tvunget til det!!

Det Kari, helt til slutt, ville at vi skulle ha som ”overordnet viktig”, ut av denne timen var: Se eleven som det individet barnet er, ikke som en representant for en spesiell gruppe! Men samtidig er det viktig å huske på og respektere at mye ved eleven kan være annerledes enn de øvrige elevene i klassen.

Den flerkulturelle skole er ikke en skole full av problemer, det er en skole full av ressurser! (Kari Spernes) – Det bør derfor være et ressursfokus, og ikke et problemfokus.

kari-spernes

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s