”Dysleksi i et inkluderingsperspektiv” var dagens tema, og vi hadde besøk av Espen Schønfeldt. Han har selv dysleksi, og har gjennom sin skolegang hatt det vanskelig på grunn av dette. Men allikevel, tross ”diagnosen dysleksi”, har han i dag en prestisjefull jobb, er utdannet advokat, og har et godt liv med kone og barn.

De tre viktige tingene Espen i hovedsak snakket om i dag, og som han ville at vi skulle huske om 5 år, når vi er ute i læreryrket, var disse:

1.      Dysleksi et dynamisk handikap (- ikke et statisk, er du en dyslektiker, er du det resten av livet)

2.      Viktigheten av å reagere i tide (- hvis du gir riktige tiltak i første eller andre klasse, er det 80 % sjanse for at eleven klarer seg godt – altså på linje med de som ikke har dysleksi).

3.      Forstå læringstrianglet

Han fortalte sin egen personlige historie fra sin skolegang.

Først gikk han på en vanlig skole – likte læreren veldig godt, for hun sa at han var flink til å tegne sirkler. Og hun sa at han måtte fortsette å være en drømmer (å tro på seg selv), fordi det er veldig bra å være.

Han ble flyttet til en litt mer ”spesialklasse” på Linderen skole i Oslo. Men i denne klassen passet han ikke inn, for de aller fleste hadde narkotikaproblemer.

Flyttet til en ny skole – ble fortalt av læreren at han lå 5 år etter i utviklingen, i forhold til de andre i klassen. Lærte å skrive etternavnet sitt riktig i 8.klasse.

”Jeg hater 2 ting; skolen, og å måke snø. Jeg drømte om å bli elektriker, men læreren foreslo at jeg kunne bli brøytebilsjåfør.”(Espen Schønfeldt)

Espen fant ut at han måtte jobbe hvis han skulle ha noen sjanse til å nå drømme- yrket; elektriker. Han spurte læreren om han kunne få låne pensumbøker i matematikk, men det fikk han ikke. ”Jeg gjorde da mitt første, og eneste, innbrudd – på skolen, for å ta bøkene”

Mange år senere satt han seg ved siden av en dame på bussen. Det var en lærer som han hadde hatt, som ikke hadde hatt noen tro på han. Espen fortalte at han jobbet på ”snøhvit”. Hun lurte på om det var kalt der, og regnet med at det var på noe ”bygge- greier” oppe i nord. Men da svarte han at ”nei da, jeg jobber som jurist, og tjener super mye i året!”

 

Læringstriangelet er en modell som Espen selv har utformet, og skal vise sammenhengen mellom skoleprestasjoner og det å tro på seg selv. Jeg fikk ikke til å legge inn modellen her på bloggen. Men det vi kan se av modellen er det like viktig å ha drømmer, og å tro på seg selv, som det er å gi en innstas til skolearbeidet. 

 

Dysleksien som hinder

Dysleksien som medfødt handikap

·         Dysleksi er en svikt i det fonologiske system – dette er det man kan gjøre minst med.

·         Det er ikke noen sammenheng mellom dysleksi og intelligens!

·         Dysleksi er et dynamisk handikap

·         Dyslektikere har 10 ganger så stor sjanse til å bli gründer som skoleflinke

Skolen har ofte dette synet på elever med dysleksi:

Dum:

·         Det er dysleksien som gjør at du ikke lærer

·         Skolen senker nivået

·         Det er handikap som kan gi medlidenhet – ”det går bra at du ikke gjorde så mye lekser”

·         Det er et uhelbredelig handikap

Lat:

·         Grunnen til at en ikke lærer, er at en ikke jobber nok

·         Mer av det samme er ikke alltid den beste medisin

·         ”Jeg har skrevet 53 anmerkninger, og han fortsetter og være umulig” – en lærer som ringte til Espen (?) og sa dette, og han svarte: har du prøvd noe annet enn å bare sette anmerkninger? Læreren kunne ikke si at hun hadde gjort det…

 

Men det er et veldig feil syn, for som sagt, det har ikke noen sammenheng med for eksempel intelligens! Det er en medfødt ”sykdom” som kan overvinnes – Dysleksi handler om å lære på en annen måte! Samtidig er det 28 av 30 lærere kjenner ikke til dysleksivennlig pedagogikk, og det er her utfordringen ligger…

”Dyslektikere skal ses på som ondartede føflekker og ikke som kviser – ikke overse en sykdom som enkelt kan behandles, og som ikke kommer til å gå over av seg selv!”

 

Espen tegnet en ”Laban” (seigmann) på tavla. I hodet står det skole, i den ene armen: Familie, i den andre: Utvikling, og i bena står det: Venner og Hobby.

”En venn av meg, som heter Torkel, jobber som advokat. Jeg tegnet labanen hans”. – den ble seende ut med et alt for stort hode, ingen venstre- arm (familie), ingen venstre- ben (venner), og bare halve høyre arm, og høyre ben (utvikling og hobby).

àDet er et mål å skape balanse i livet sitt. Dette gjelder for alle! Dysleksi eller ikke. Men det er viktig å tenke på at dersom du er ”svak” på noen områder, som for eksempel at du da har dysleksi, utvikler du deg til å bli veldig sterk på helt andre områder! Dette snakket også Magnus Nohr om, når han tok over og snakket litt, etter at Espen var ferdig. Magnus kunne fortelle at han som barn utviklet en veldig god fantasi, som fortsatt er ”inntakt”.

Videre snakket Espen blant annet om at det er viktig med tidlig og riktig innsats fra lærerens side, om følgene av sen og mangelfull innsats, betydningen av motivasjon, drømmer og troen på seg selv. Alt var veldig interessant.

Espen Schønfeldt sa dette:

”Dere kan ikke redde en elev helt alene, men kan få verktøy som gjør det lettere”

Og det var dette Magnus Nohr i hovedsak snakket om, da han tok over etter Espen. Magnus Nohr har også dysleksi. Han fikk dette oppdaget tidlig, og synes selv at han har vært heldig – fordi han da fikk sin egen datamaskin. Og jobben hans i dag er jo å være data- ansvarlig på Høgskolen.

Etter å ha fortalt sin historie, viste han oss mange forskjellige, og nyttige, hjelpeprogrammer man kan ha på dataen. Mange av dem var med funksjonene ”stemmegjengiving” og ”syntetisk tale”, som Magnus har stor tro på at vil bli mye mer gjeldende i fremtiden.

 

En veldig bra internettside Magnus henviste til var: www.nlb.no

Det er et nettsted hvor man kan bestille lydbøker, helt gratis! Før kunne bare blinde få lov til å bruke dette, men nå har det også blitt mulig for dyslektikere! Som lærer kan vi sende inn søknad for eleven også kan eleven bare logge seg inn på denne siden og bestille lydbøker gratis!

 

Nå, som hver gang, har jeg skrevet alt for mye! Ja, ja, det er vel bedre enn for lite! Det er bare at de besøkende foreleserne sier så mye interessant! Så det blir vanskelig å trekke ut det viktigste…

Som oppsummering: Jeg oppfattet det viktigste som at læreren må gi positive tilbakemeldinger, for å få elevene til å tro på seg selv. For med tro vil du få motivasjon til å gjøre drømmene til virkelighet!

Henry Ford: Du kan tro du kan, og du kan tro du ikke kan – i begge tilfeller får du like rett.

àMan innretter seg etter det man oppfatter som sin egen virkelighet!

 

Vi følger mottoet til Disney; Gjør drømmer til virkelighet… eller Där sagor blir verkliga!

…Nå har det sklidd litt ut fra temaet føler jeg…

 

espen_tmb

”Tilpasset opplæring i en lærende skole” var dagens tema. Vi hadde besøk av Roald Jensen som hadde en PowerPoint, og fortalte masse rundt dette emnet.

Han begynte med å prate om definisjoner av hva tilpasset opplæring (forkortet: TPO) er. Han fortalte at det i hovedsak er to definisjoner, en smal og en vid:

·         Individualistisk forståelse. Den smale definisjonen. Et tilpasset opplegg til hver enkelt elev i klasserommet. ”Denne kan vi bare glemme, for hvis vi skal gjennomføre denne får vi ikke noe fritid” (Roald Jensen).

·          Kvaliteter i skolens virksomhet. Den vide/brede definisjonen. Noe av problemet i skolen i dag er at det er så forskjell på skolene, og klasserommene. Det som foregår er ujevnt. Praksisen til læreren er veldig forskjellig alt etter hvilket klasserom og hvilken skole han/hun jobber på. Det er høyt kunnskapsnivå, men det er for dårlig satt i system. Hver enkelt driver hver for seg, og vi bør samordne det mer. TPO handler ikke om HVA lærerne gjør (for det er likt over hele verden), men HVORDAN. Kvaliteter er et annet ord for egenskaper – vi ser på forskjeller fra det ene klasserommet til det andre. De som vurderer de ulike lærerne ser ikke på HVA de gjør, men HVORDAN. Og det er her utviklingspotensialet i skolen ligger (= i lærerens måte å drive instruksjoner på!)

Videre fortalte han om mange ulike metoder som blir brukt i skolene i dag. Dette er blant annet:

·         Individuelle utviklingsplaner

·         Arbeidsplaner

·         Intensive kurs

·         Læringsstiler

·         Temabasert undervisning

·         Mestringsgrupper (nivå)

·         Aldersblanding

·         Varierte arbeidsmåter (stasjoner)

·         Mappemetodikk/vurdering

·         Logg

Roald Jensen har reist rundt på utrolig mange forskjellige skoler, for å undersøke praksisen til ulike lærere på ulike skoler. På sine besøk har han observert ”mestringsgrupper” (etter nivå), og ”aldersblanding”, som de to tydeligste gjengangerne av metoder brukt i praksis.

Han hadde litt og si om hver metode, men hovedkonklusjonen var:

”Alle metodene har fordeler, men også ulemper. Den perfekte metoden eksisterer ikke! Noe som er bra for noen, er ikke så bra for andre.” Man klarer altså aldri å dekke hele gruppa, og det er her utfordringen ligger.

På elevenes første skoledag mener Roald Jensen at vi skal gjenta flere ganger til elevene at de har to jobber gjennom hele deres skoletid; De skal lære, og de skal hjelpe hverandre å lære. ”Det er umulig å utvikle et læringsfelleskap dersom elevene ikke hjelper hverandre å lære”. Roald Jensen la stor vekt på at det er veldig viktig for elevene at de kan hjelpe hverandre i læringsarbeidet. Det må bare utvikles en bevissthet, en forståelse og et initiativ til å hjelpe hverandre! Dette må du som lærer legge opp til i forkant. Elevene vil helst ha hjelp så fort som mulig, enten det er for å komme fort videre, eller om det er for å lære; uansett vil de videre! Elever liker både å få hjelp og de liker og hjelpe hverandre! Derfor er det ingen grunn til ikke å utnytte dette til noe positivt! En vanlig oppfatning hos lærere er at hver gang noe skal gjøres er det læreren som skal gjøre det. Læreren drar på seg all form for oppgaver, i stedet for å bruke elevene som ressurser!

I KRL- timen vi hadde tirsdag 17.februar 09, var Trond Enger inne på noe av det samme, nemlig at: Elevene i stor grad er en ubrukt (lærings)ressurs i skolen! Bortsett ifra at det var i en litt annen sammenheng, nemlig:

”Husk på det: når man har en klasse på tyve, femogtyve elever, så har man billig arbeidskraft! Nei, men jeg mener det!”(Trond Enger 17.februar 09).

Sitatet er tatt ut av en sammenheng hvor det ble snakket om å dele inn Bibelen i en kategorisk oversikt, men konklusjonen er den samme: Bruk elevene som ressurser! Enten det er for lærerens eget arbeid, eller for elevenes hjelp til hverandre. Begge deler gir positivt resultat for læringsarbeidet i skolen.

Videre pratet Roald om blant annet; ulike kriterier til TPO, Vurderinger, viktigheten av oppsummeringer og repetisjon, lekser, og om hvor viktig det er at alle får en god nok innføring i et nytt tema. ”Uansett hvor god formidling du gir (grundig, lange og gode forklaringer), vil det alltid være noen som ikke har fått med seg det/forstått det, før de går i gang med læringsarbeidet”. Og her kommer det inn igjen, det med at da kan elevene hjelpe hverandre, i stedet for at læreren må si det samme om og om igjen. Det er bare å lage gode rutiner på det!

 Nå er jeg allerede over de ca. 500 ordene jeg skal skrive, så jeg vil runde av med to sitater av Roald Jensen, som jeg synes var veldig bra:

”Begrunnelsen for at noe skal være bra, er at elevene lærer noe av det.”

”All utdanning har ett formål: Å hjelpe mennesker til å bli kvalitative medborgere i samfunnet!” (Dette synes jeg er superviktig å ikke glemme. Uansett hva eller hvor mye elever lærer på skolen, i større eller mindre grad gjennom TPO, er det dette som er det vesentlige!)

1117458596

 

Dagen vår var delt i to deler. Første del hadde vi besøk av Terje Forsberg. Han fortalte sin personlige, og utrolige, historie. Andre del hadde Hans Petter Wille en PowerPoint om mobbing. Vi snakket om statistikken på PowerPointen, som handlet om mobbing, og pratet mye om mobbing over internett og via SMS.

Vi så på noen forskjellige definisjoner av mobbing, og her er en av dem:
”En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra én eller flere andre personer” (Olweus 1992:17)

Terje Forsberg og hans familie flyttet fra sted til sted, og Terje gikk på 6 forskjellige skoler, hadde 6 forskjellige lærere, og ” ikke én av dem har jeg et godt minne om”. (Terje)

Han skriver et regnestykke på tavla: 24 elever / 2, og sier: ”Av disse 24 er det 3 som trenger ekstra hjelp, de resterende 21 skal jeg ikke snakke noe om. Det er disse tre som dere kommer til å huske resten av livet. Jeg var en av dem.”

Han forteller en utrolig historie, med en alkoholisert far som slår og voldtar moren mens barna ser på, han slår barna, banner forferdelig, og betaler aldri det han skal.
– ”Utad var pappa en fin mann, blå øyne og lyst hår, stor og veltalende, men hjemme var han en helt annen. Jeg fikk han innlagt på psykiatrisk avdeling rundt 1970 (er ikke sikker på årstallet) etter at han hadde slått hull i hodet til mamma.”

Terje fikk ”diagnosen” evneveik, åndssvak og tilbakestående av skolene han gikk på, noe som han for øvrig ble friskmeldt fra i året 2003, etter 5 besøk hos psykolog.

Gjennom hele sin skolegang ble han mobbet stygt av medelever, og dårlig behandlet av lærere. Han fortalte mange forferdelige historier om dette.

En gang prøvde faren til Terje og drukne han. Han holdt Terje opp ned, med hodet under vann. Elevene i klassen til Terje fikk høre om dette og de nevnte det hele tiden, ”og dette er i meg resten av livet. Å mobbe er ikke å sloss i skolegården, det er å si noe stygt gjentatte ganger.” (Terje)

”Jeg ble narret til å stikke en spiker inn i stikk kontakten, jeg var 8 år, var ikke noe kjent med stikk kontakter, for vi hadde ikke det i låven (familien bodde en tid i en gammel låve). Etter hvert stakk jeg spikeren inn frivillig, for å slippe maset, og da sa de jeg var sinnsyk. I dag jobber jeg som maler, og noen ganger kommer jeg innat strøm kontaktene, og får hele ”Arnøya” (stedet de bodde) skrikende imot meg. Noen ganger går jeg hjem og drar hetta over hodet, til jeg orker å reise meg igjen.”

Terje fikk livet snudd 16.august i år 1970. Han skulle gå ut å stjele brennevin, og var da i en skog, og det ble helt stille rundt han. Han følte at Jesus snakket til han, og følte kjærlighet. Etter dette gikk bare alt oppover. Han tok gymnaset på to år, og lærte å skrive.

”I år 2000 var jeg rødruss, ALDRI for sent å være et lykkelig barn, jeg var da 50 år.”

Etter at han lærte å skrive skrev han en bok på 160 sider, om sin historie. Den ble godkjent av forlaget etter 20 minutter, og satt i produksjon med én gang. Den har vunnet priser, vært på toppen av listene og vært en bestselger. En bok ”Skrevet av en som har blitt stemplet som åndssvak.”

Det var en skikkelig sterk historie Terje Forsberg hadde å komme med, og jeg syntes det var kjempeinteressant å høre på! Forferdelig grusomt, men utrolig interessant og bra.

Jeg synes det er helt utrolig at en som ”har sittet på kjøkkenet og spist pizza, mens mamma betjente kunder på soverommet”(Terje), kan reise rundt på skoler i hele Norge og fortelle om livet sitt, og sin fæle historie, så åpent! Det er jo for å hjelpe andre som er i lignende situasjoner, og for oss lærere som kommer til å møte ”sånne situasjoner”, men jeg tror han også har veldig godt av det selv, som jeg synes var det mest utrolige og fine ved han.

Jeg vil runde av referatet mitt med tre av de, jeg synes var blant de viktigste, utsagnene Terje Forsberg kom med, i forhold til at de handler om akkurat hva vi som lærere må og skal gjøre noe med:

”De tre elevene bruker masse av tiden din, de spytter og slår, de kaller deg hore, de kaster stoler, men vinner du hjertene deres har du en venn for livet.”

”Matte er kjempeenkelt. Du trenger bare 10 dager på å lære ett tall hver dag, da kan du bruke det til all regning og algebra og alt. Det som er vesentlig er å tømme hodene til de som har det vondt, disse tre elevene i hver klasse, slik at det er plass til det mest grunnleggende.”

”Som lærer; hvis du vil hjelpe noen: Vær deg selv. Vis hvem du er, snakk med eleven. Vær ikke ”supermenneske.” Vær den du er inni deg, ikke gi uttrykk for noe annet enn det du er.”

 143406-a4_1520650m