I dag hadde vi besøk av Kai Robert Johansen. Han er en kjent mann fra Sarpsborg, som har drevet mye med musikk, og det som han pratet med oss om i dag, nemlig; barn og ungdom med atferdsvansker! Forelesningen i dag gikk veldig i dialog med oss studentene, men Kai Robert kom også med tips og erfaringer.

Kai Robert har selv gått på Høgskolen i Halden, og har hatt vår lærer Hans Petter Wille. Etter at han gikk ut av Høgskolen, tok han spesialutdanning på linja for atferdsvansker. I dag jobber Kai Robert på Tunhaug skole i Sarpsborg, hvor de jobber med elever med atferdsvansker. Kai Robert har etter hvert fått en omfattende erfaring og har stor kompetanse innen sitt fag.

Elevtypene de har på Tunhaug skole, er:

·         Elever som ikke har vært på skolen på opptil ett år.

·         Skulkere

·         De som stjeler mye

·         Elever som har blitt mobbet i hjel av lærerne sine

·         Elever som har ett eneste mål i livet: Å ødelegge for sine medelever og læreren

Da Kai Robert utdannet seg, deltok han på et kurs med 32 stk., hvor alle disse hadde litt atferdsvansker! Det er ofte slike som selv har slitt med atferdsvansker i sitt liv, som vil bruke sitt liv til å hjelpe andre med de samme problemene.

Det å ha atferdsvansker vil si å ha en ”atferd” som ikke passer til det omgivelsene forventer og krever av dem.

Kai Robert: Jeg har atferdsvansker i forhold til det å skifte dekk, da hjelper kona meg. Også har jeg atferdsvansker med det å klippe plenen – fordi jeg ikke tåler gresset – men da hjelper kona meg med det, også lager jeg middag, fordi der har ikke jeg noen atferdsvansker. Det politikerne mener med de med atferdsvansker er de som har en utrangerende og bråkete oppførsel.

”Vi skal snakke om disse elevene som dere ser i VG og Dagbladet, på nyhetene, og disse som politikerne alltid mener mye om, men som de ikke gjør så mye med” (Kai Robert).

Kai Robert snakket om noe som er utrolig viktig, og han fortalte masse interessant. Jeg skal prøve og ikke skrive alt for mye her, men prøve å gjengi det som jeg oppfattet som noe av det teoretisk og praktisk viktigste.

Viktige ting å tenke på når du jobber med elever med atferdsvansker

àDet å kunne komme inn tidlig er veldig viktig, å se ”stemninga” i klassen. Lav stemme er veldig bra.

àLæreren skal være en selvskreven sjef. Han/hun skal ikke rope og skrike at ”jeg er sjefen”, og gå med en t-shorte som det står dette på, men være stille og rolig og avbalansert, og allikevel være sjefen!

àSosialkompetansetrening

          Bruk 10 min på begynnelsen av morgenen! Ta dem i hånden, håndtrykk, og prat litt med hver enkelt. Logg deg på det menneskelige nettverket om morgenen. Det med øyekontakt er veldig viktig!! Kai Robert ville ha gjort det hver eneste dag, fra første til tiende klasse! I alle år.

           Faglæring er null vært hvis man ikke lærer seg sosial kompetanse. Plattformen som blir lagt i 1.klasse er alfa og omega!! Både faglig og sosialt!

          Masse sosial kompetansetrening skjer rundt et måltid. Blant annet er bordskikk et ukjent begrep for mange. På Tune har alle elever og ansatte faste plasser hver dag gjennom hele året (forutsigbarhet – trygt). Elever og lærere sitter annenhver sete mellom hverandre. Hver fredag har de et fint måltid – for det finnes ikke noe hyggeligere enn ett hyggelig måltid. Det er viktig å gå inn i helgen med en hyggelig innstilling. De har ordentlig ”gammeldagse” regler ved matbordet, hvor alle skal ha god bordskikk, spørre hverandre høflig om å gi og få, sitte til alle er ferdige og spise osv.

 

àKonsekvenser er det som er effektivt. Ordet straff eksisterer ikke hos meg. Ingen av mine elever skal bli straffet – de har blitt straffet nok; ”hold deg unna, du er utestengt fra denne ungdomsklubben, pell deg vekk”. Konsekvenser kan i aller høyeste grad være en belønning! Hvis for eksempel en elev har skulket 50 %, så fokuser positivt på de 50 % han eller hun er på skolen!! En god prat kan også være en god konsekvens. Det optimale med konsekvensene er at de skal være fornuftige og naturlige i forhold til det som har blitt gjort!

à Brorparten av de som vi hører om i media i disse dager, som skyter en hel haug, og til slutt seg selv, er utelukkende sånne som sier at ”Jeg har aldri blitt verken sett eller hørt!”

à Artikulasjon ovenfor elevene er viktig. Vær tydelig i språket!

à Det er litt standard i skolen å ”råkjefte” på de som gjør som de skal! Eks: ”Nå for det være slutt på å komme for sent i første time i denne klassen!!!” – Med skrikende stemme, til de som allerede er i klasserommet!! De som faktisk kommer for sent får jo ikke hørt det en gang!
Ikke gjør dette!

àGjensidig respekt er veldig viktig. I de tilfellene som læreren behandler eleven med respekt, får de i 99,9 % av dem respekt tilbake fra eleven.

à Når det gjelder atferdsvansker – gjør det alltid enkelt!

 

à Navn er viktig. ”Jeg heter Ronny, ikke råtassen!” ”Jeg er Kai Robert, ikke brannstifteren!”

 

à Fremstå som et helt menneske! Ikke bare som en pedagog eller en lærer. (Men det skal være en forskjell på det å være personlig, og det å være privat!)

 

à Ikke ha for mange regler. La gjerne elevene være med på å bestemme regler.

 

à Forbilder/modellæring – Det er viktig å være ydmyk. For eksempel er det viktig å si unnskyld til elevene hvis du har dummet deg ut ovenfor dem. Slik blir du et godt forbilde, og får høy respekt.

 

à Det å gape og være sint er energitappende!! (Om å skrike og kjefte!) – Prøv heller noe annet!

 

àBygge relasjoner voksen/voksen, voksen/elev, og voksen/foresatte – Kai Robert har vært hjemme hos en afrikansk familie, og spist middag i fire timer, han har vært hos en kosovoalbaner og hørt på at han pratet om traktoren sin i en og en halv time, for så å snakke om sønnen i 10 minutter etterpå. Denne tiden er helt utrolig tidsbesparende i all tid etterpå! Møter man dem med respekt, får vi respekt tilbake – det slår aldri feil! Invester i voksen/voksen. Ring gjerne foreldrene når barna dømmes har gjort noe bra!! Ikke bare når det har gjort noe dumt.

 

à Disiplin blir forbundet med noe negativt, men trenger det vel ikke å være! Disiplin er en superfin ting!! Ro og orden er noe positivt.

 

Vi – holdninger VI (som voksne på denne skolen) har bestemt det! Derfor. Det er lettere når alle de voksne har bestemt noe sammen, og kan derfor si at VI har bestemt det, så slipper du å stå alene.
Forutsigbarhet
– elevene skal vite hva som skal skje og hva læreren forventer. Forutsigbarhet skaper trygge elever, rolige elever, elever som selv kan ta egne fornuftige avgjørelser. Uforutsigbarhet skaper det eksakt motsatte. Forutsigbarhet skaper trygge mennesker, ikke bare elever. ”Forutsigbarhet er ikke noe å kimse av!”
Tydelige voksne – Når man gir beskjeder skal elevene vite at det er sånn! Uansett! ”hvorfor det a lærer? Hvorfor må vi det?” – Jo fordi jeg som voksen har bestemt det, og du skal øve deg på å ta imot en beskjed fra en voksen med en tydelig beskjed! Det å øve seg til å ta imot en beskjed er grunn nok i seg selv! En tydelig voksen er en som setter grenser, og holder dem, det er en som kan ha en åpen og respektfull dialog med andre, og en som er seg selv lik hele tiden.

———————————————————————————–

Kai Robert snakket også litt om ADHD og ”At Per spytter på en lærer, eller stjeler masse mopeder, har INGENTING med ADHD- diagnosen å gjøre!! – Det kan ha noe med uforutsigbare ting å gjøre; fordi miljøet rundt eleven er uforutsigbart!” Når det gjelder diagnosen ADHD ser Kai Robert en tendens til mer og mer medisiner inn, og kontaktpersoner ut. Han vil veldig gjerne ha det motsatt – flere til å være sammen med disse barna, og hjelpe dem.

Videre snakket Kai Robert litt om sorg-arbeid; Er det da naturlig for læreren å fortelle om sine egne livsopplevelser for å trøste en elev? Ja: Eleven får føle at læreren forstår hvordan eleven har det, eleven føler seg ikke alene. Nei: Vi er der for ungenes skyld, ikke vår egen skyld. Det aller viktigste er å lytte!

          Det er læreren som skal være der for eleven, og ikke omvendt. Det er viktig at ikke fokuset blir feil.

          Livserfaring og selvopplevelse; mange sier det at for eksempel ”narkomane er alltid den beste hjelpen for narkomane” osv, men det er ikke sikkert det…Det å bruke livserfaringen sin er ofte veldig klokt, men det er bare å tenke etter hvordan du gjør det.

          Ofte er det også sånn at eleven vil merke at du skjønner hva han/hun mener, uten at du trenger å si det.

 

… og Positivitet

 

·         Ta elevene på fersk gjerning i å gjøre noe bra! – både samlet, og en og en

·         Ring ofte hjem til foresatte, også for å fortelle om noe som er BRA!

·         Utflukter høst/vinter og dagsutflukter ut i naturen

 

Vi mennesker vokser på ros! Og vi krymper på kjeft – Man kan sammenligne oppdragelse av elever (barn) med hundedressur!

 

… og til slutt; Rosepedagogikken som er et begrep som Kai Robert selv har funnet på:

 

R – ros, elever og lærere skal gi og ta imot ros fra hverandre

O – omsorg

S – sosialisering. Lære å bli et sosialt vesen.

E – empati. I utgangspunktet er det mange som ”driter i alle andre”.

 

Mange elever Kai Robert har, er ofte ikke vant til å få ros. De takler bedre å få kjeft, fordi det er de vant til.

 

—————————————————————————————

 

”Selv om du glemmer at en og en er to – så må du ikke glemme å være snill og god. Sosial trening er viktig!”(Kai Robert Johansen)

 

krj3

Den flerkulturelle skolen var igjen dagens tema, og foreleseren var Kari Spernes.

Dagen begynte med at Kari leste et lite utdrag fra boka Karakterboka. Utdraget var et innlegg som var skrevet som en dagbok, av en 17 år gammel gutt som het Muhammed. Innlegget gav et bilde av hvordan han hadde det på skolen. Som for øvrig hørtes slitsomt ut, ettersom han følte at han ikke forsto ting i den norske skolen, og lærere og elever, ikke forsto han…

Sakene vi hadde om i dag var:

·         Innlemmingsstrategier

·         Foreldresamarbeid

·         Mangfold som ressurs

Kari mener at målet i dag må være: Vi skal bli mer bevisste på å ”i stedet for å legge på flere stener, så kan vi hjelpe til å ta noen vekk”. Eksempelet hun brukte for å forklare dette var: Når en fremmedkulturell har med seg en matpakke som ikke er ”vanlig norsk”, må vi passe på at de andre elevene ikke mobber eleven for dette, men heller kanskje spør om de andre kan få lov til å smake! Slik vil vi gjøre det lettere for innvandrerbarnet og være seg selv. Og i hvert fall ett problem vil bli avverget.

Innlemmingsstrategier

En strategi er en idé, en tanke om hvordan vi skal gjøre ting. En strategi i skolen er en plan om hvordan ting skal gjøres. På ulike skoler har man forskjellige innlemmingsstrategier når det gjelder det å integrere en ny elev i en klasse. Eller har vi egentlig en slik strategi? Ligger strategien på et overordnet nivå? Kommunen? læreren? Eleven? Foreldrene?

 

Hva betyr det å innlemmes i et samfunn?

Er det å innlemmes i en ny klasse styrt innenfra – er det individet selv som avgjør hvordan prosessen skal foregå? Eller skjer det utenfra – at det er foreldrene, skolen, klassen, læreren, kommunen som avgjør hvordan dette skal skje?                                                                                                                                      

Det må ikke være tilfeldig hvordan en elev innlemmes!

Ulike krefter i samfunnet; politikerne, folket/demokratiet, innvandrerne, barna, de eldre… osv, vil ofte ha forskjellig syn på hva de synes er den rette måten å innlemme innvandrerbarn i skolen. Noen av dem går for en løsning som pluralisme, altså mangfold, mens andre ønsker heller en mer form for assimilering, hvor særegenhetene til minoritetsgruppen(e) viskes bort, og alle blir like. Hva som blir situasjonen på de ulike skolene rundt om i Norge, kommer an på hvem som styrer, og hva disse som styrer har som ønskelig mål.

Ulike innlemmingsstrategier handler også i hovedsak om former for segregering og assimilering. Segregering er en ideologi som tar sikte på at alle beholder sine kulturelle særegenheter, men de forskjellige gruppene holder seg fra hverandre. Noe segregering blir ofte påtvunget av krefter rundt innvandrerne, som for eksempel når kommuner gir spesielle bo- områder til etniske grupper, men det kan også forekomme etter ønske fra innvandrerne selv; for eksempel når innvandrerne kun tar del i sin opprinnelige kultur, og ikke vil prøve å ta den minste del av den nye norske kulturen som de lever i.

Integrering er en tosidig prosess – I fellesskapet skal man både ha med seg noe fra det opprinnelige, og få noe nytt fra det nye man møter. ”Gi og ta”- prinsippet gjelder! Innvandrere må integrere seg, men vi i det norske samfunnet må inkludere.

Noe som veldig ofte er tilfellet i skolen er at elever som er fra en minoritet blir ”brukt” i for eksempel krl- undervisning. Eleven blir stilt spørsmål foran de andre, ”er det sånn og sånn, hva gjør du selv??osv.” De blir bedt om å fortelle om forskjellige ting fra hjemlandet sitt, og sin kultur. Det som er veldig viktig å huske på er jo at noen elever synes dette er helt greit, men det er også noen som ikke egentlig vil det i det hele tatt! Det er veldig viktig at læreren først prater med eleven, og får en oppfatning av hva eleven ønsker å vise frem av seg selv og sin spesielle kultur, før eleven eventuelt skal gjøre det foran klassen. Alt må skje på elevens premisser! Alle elever/barn/mennesker er forskjellige!

Foreldresamarbeid har alltid vært, og vil alltid være, et diskutert tema i skolen, og det er lov- lagt i forskjellige styringsdokumenter.

For at kontakten mellom skolen og foreldrene skal fungere, er det viktig med:

·         Forståelse – gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. Som lærer må man gjøre seg verdig til respekt fra foreldrene.

·         Samarbeid – regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles.

 

Utgangspunktet, vi som lærere må gå ut ifra, er at alle foreldre vil det beste for sitt/sine barn! Dette ligger til grunn bak alt samarbeid.

Som lærer skal man være like opptatt av å lytte til foreldrene, som man er opptatt av å gi informasjon. Det er veldig viktig at foreldrene og læreren møtes som likeverdige parter!

Mangfold som ressurs

Unger elsker å kunne telle på forskjellige språk! Dette kan enkelt la seg bruke i klasserommet – hvis det er innvandrerbarn der, som har lyst til å være med på å ”gi bort” det av seg selv.

Hvis det fra tidlig barneskole av gjøres naturlig å snakke om kulturforskjeller, blir det ikke flaut (problematisk) å snakke om det i ungdomsskolen heller.

 

Så lenge noe er et problem for foreldrene, blir det et problem for barnet også!

 

”Uansett hva: Det som er viktigst for meg er at alle disse barna, som jeg har i min klasse, skal ha det best mulig! Hovedpoenget er å prøve å legge forholdene til rette for det beste for klassen! Læreren må hele tiden fokusere på hva som er best for det barnet.” Igjen; Alle individer (og familier) er forskjellige! ”Jeg vil gjøre alt jeg kan, for at barnet skal ha det godt i min klasse.” (Kari Spernes)

Undervisning må bygge på erfaringer som barna allerede har – derfor er det alltid viktig å huske på at ikke alle har de samme erfaringene.

 

Det viktigste vi skal huske fra i dag er; Når dere jobber i en skole må dere se mangfoldet som en ressurs – samtidig som dere ser hver enkelt elev!

 

 

 

Dagens tema var som overskriften viser til, nemlig om skolen med et flerkulturelt mangfold. Høgskolens lærer Kari Spernes foreleste for oss i dag!

Kari begynte med ordene: ”Dere skal ut i en skole som enten allerede er flerkulturell, eller den kommer i hvert fall til å bli det.”

”En flerkulturell skole er ikke bare en skole med barn fra mange forskjellige land, men en skole med ansatte og elever som ser på det flerkulturelle som normalt, og bruker det som ressurser i sin skole og skolehverdag.” Det er altså veldig tydelig at vi i dag vil ha bort det negative stempelet som en ”flerkulturell skole” ofte får. En flerkulturell skole skal ikke bety problemer, men ressurser til en bedre skolehverdag – dette var hovedbudskapet i dag. Noe som er veldig viktig, hvis utviklingen fortsetter slik den gjør i dag.

Disse tre punktene ble snakket om i dag:

·         Migrasjon

·         Kulturforståelse

·         Identitet og sosialisering

Definisjon fra Kunnskapsdepartementet 2007 på en Flerkulturell skole:
”En flerkulturell barnehage og skole kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstand, og som anvender dette mangfoldet som en ressurs.”

Kari la vekt på at det er normalt å være forskjellig, men man skal allikevel kunne passe inn i fellesskapet. Vi får lov til å ta vare på vår identitet, men vi skal ta den med oss inn i fellesskapet!

Hun snakket videre om begrepsbruket rundt dette med flerkulturelle elever; Hvem er i tilfelle dette? Hva betyr egentlig ”en flerkulturell”?

Vi sammenlignet disse to:

Flerkulturell                            monokulturell
Muslim                                   norsk

Når kan en person kalle seg norsk? Hvem bestemmer?
Skulle det ikke egentlig ha stått ”kristen”? (i stedet for ”norsk” sammen med betegnelsen ”muslim”). Det blir kanskje lett feil å sammenligne nasjonalitet med religion…?

Det som i dag defineres som tilhørere av en etnisk gruppe, er de som har samme historie, kultur, religion og språk som dem de definerer seg som.

Den tradisjonelle definisjonen på ”Utlending”, har frem til i år 2008 vært: En som selv har kommet til Norge, og har foreldre som ikke er norske. Samt en som er født i Norge, og har utenlandske foreldre. Men i oktober 2008 ble denne definisjonen endret litt: En utlending er en som har innvandret til Norge, med utenlandske foreldre. Mens de som blir født i Norge, av utenlandske foreldre blir bare kalt ”barn av innvandrere”. Definisjonen har altså endret seg i den retningen av at færre mennesker blir kalt ”utlendinger”.

Innvandring (migrasjon):

I alle tider har innvandring forekommet til Norge, som i resten av verden for øvrig. I år 1975 kom det en lov om innvandringstopp til Norge. Denne loven gjelder fortsatt i dag! Men hvem er det som kommer inn til Norge da?

Jo, det er: Arbeidssøkende. I dag er det Polen og Sverige, land innenfor EØS- land, som ligger på toppen av arbeidsinnvandring i Norge. Eneste grunn til at en person utenfor EØS- grensene kommer inn til Norge er hvis personen er professor (ekspert på noe), som Norge trenger.

Utdanning. De innvandrende kommer for å få utdanning, men de får ikke stipend. De må ha en viss opptjent formue. Hvis du har 80 000 i året til å leve for, får du bli.

Gjenforening: Barn eller ektefelle kan komme. I fjor ble det veldig skjerpning på disse reglene, du må kunne dokumentere at du har hatt arbeid i 4 år for at resten av familien også kan komme.

Flukt fra forfølgelse, fengsling eller krig: Den gruppa vi kommer til å møte mest? i klasserommet. Norge har forpliktet seg til å ta i mot 1000 flyktninger via FN.

Asylsøkere.

à Altså ganske mange.

Hvilke tap og hvilken vinning kan flyktninger oppleve?
Vi fikk dette spørsmålet i klassen, og her kommer noen av svarene:

Tap:

·         Nettverk; familie, venner

·         Kultur/vaner (mat)

·         Kommunikasjon (språk)

·         Status, selvrespekt, verdighet; psyken (kan) bli(r) dårligere

·         Alt det kjente; kunne orientere seg i samfunnet, forstå hvordan samfunnet virker; Trygghet

·         Stabilitet

·         Normer

·         Økonomisk selvstendighet

·         Mister muligheten til å jobbe i forhold til det de er utdannet til

·         Eiendelene sine

·         Begrenset mulighet til å oppdra barnet ditt i din egen kultur

Vinning:

·         Velferdsgoder/økonomisk trygghet

·         Grunnleggende behov; mat, medisiner… med mer.

·         Stabilt samfunn

·         Framtid – livet i levende live – leve uten fare for å bli drept, og forfølgelser; Trygghet.

·         Muligheten til utdanning for seg selv og sine barn (Har du bodd i Norge i tre måneder skal du ha krav på utdanning)

·         Demokrati (og ytringsfrihet)

·         Kulturmangfold

·         Fellesskap med andre ”landsmenn” fra sin kultur, som også er i Norge

Hvis psyken ikke er normalt sterk, er det veldig vanskelig å se vinningssidene.

 

Kulturforståelse:

 

Videre snakket vi om kultur, om hva kultur er, og hvordan vi forstår kultur som.
Vi snakket om hva vi egentlig synes er norsk kultur, og klassen hadde mange forskjellige forslag.

 

Kari sa: Fordi vi er født i Norge, kan vi da si til hvem som helst i Norge: ”jeg vet hvordan du lever, for jeg vet hvordan jeg selv lever i det samme landet!”?

 

Hva er egentlig;

·         Somalisk kultur?

·         Afrikansk kultur?

·         Muslimsk kultur?

·         Innvandrerkultur?

·        

·         Familiekultur?

·         Andre familiekultur – er det én norsk familiekultur?

 

Det er forferdelig vanskelig å generalisere kultur.

 

De norske elevene, i en helt vanlig norsk skoleklasse, har masse forskjellige kulturer/forskjellige liv, på akkurat samme måte som de somaliske elevene, i en helt vanlig somalisk klasse, har forskjellige kulturer/liv.

Ida og jeg kom frem til at i hvert fall: hva du har tilgang til i ditt nærområde, altså mulighetene du har rundt deg, former kulturen.

Identitet og sosialisering

Vi sier at vi har to ”syn” å se andres kulturer på:

·         Etnosentrisme = Ser alle andre ut ifra seg selv, og sin levemåte, ser verden gjennom sine egne ”briller”.

·         Kulturrelativisme = Ser alle kulturer ut fra kulturens egne premisser.

Synene danner dermed hvert sitt ”ytterpunkt” på en skala, hvor selvfølgelig (og heldigvis) mange mennesker befinner seg rundt midten av skalaen:

Etnosentrisme                                          Kulturrelativisme

Vi pratet om ulike kulturforståelser i form av ”kollektiv” og ”individuell”, med ”storfamilien” og ”kjernefamilien” som tydelige eksempler på disse. ”Storfamilie” blir ofte brukt synonymt med det tradisjonelle samfunnet, mens ”kjernefamilie” ofte blir brukt synonymt med det moderne samfunnet, hvor begge disse representerer ulike ”viktigheter” i samfunnet.

Innenfor dette temaet (som jeg ikke skal skrive så mye om for nå begynner det å bli mye), pratet vi om oppdragelse og religion, innen kollektiv og individuell kulturforståelse. Vi pratet om språksosialisering; at man oppdras forskjellig i hvordan man skal bruke sitt språk som kommunikasjonsmiddel. Disse var også delt inn i hver sine to ”ytterpunkter”, kalt ”Barnesentrert kommunikasjonskultur”, og ”situasjonssentrert kommunikasjonskultur”.

Konklusjon: Barn har et større ordforråd i den situasjonsorienterte kommunikasjonskulturen! MEN: Det er barna som kommer fra en barnesentrert kommunikasjonskultur som har en språkkultur som er lik den som er i skolen; de har snakket et ikke- kontekstbasert språk, og forhandlet med hverandre – ting som brukes i skolen! Og disse elevene klarer seg dermed bedre i skolen – men ikke dermed sagt i samfunnet ellers!

Vi pratet til slutt om hva som er med og former ”din og min” identitet. Hva gjør deg til nettopp deg?

Stikkord fra klassen:

·         Familien

·         Hobbyer, interesser

·         Venner

·         Skolen – utdannelse – jobb

·         Oppdragelse – hjemmet

·         Nasjonalitet

·         Livserfaringer

·         Kjønn

·         Bosteder – Miljø

·         Gener/ arv

·         Reiser

·         Religion

·         Lærere

·         Evner

·         Dagsform
à Altså veldig mange ting…

Ulike hovedbetydninger som kan være motstridende når det gjelder synet på identitet. To ytterpunkter:

1.      Identitet som en kjerne i selvet – dypt og grunnleggende

2.      Identitet som ustabilt, skiftende og fragmentert preg i opplevelsen av seg selv

 

Individuell identitet: Hvordan en person oppfatter seg selv

Kollektive identiteter: Hvilke grupper en person føler seg knyttet til

Helt til slutt pratet vi litt om truet identitet. Elever som føler at sin identitet trues, reagerer i hovedsak på to måter: Gjør mer ut av identiteten sin, eller gjemmer den.
Det som er viktig for oss som skal bli lærere er dette: Det er stor forskjell på å gjøre det frivillig, og å bli tvunget til det!!

Det Kari, helt til slutt, ville at vi skulle ha som ”overordnet viktig”, ut av denne timen var: Se eleven som det individet barnet er, ikke som en representant for en spesiell gruppe! Men samtidig er det viktig å huske på og respektere at mye ved eleven kan være annerledes enn de øvrige elevene i klassen.

Den flerkulturelle skole er ikke en skole full av problemer, det er en skole full av ressurser! (Kari Spernes) – Det bør derfor være et ressursfokus, og ikke et problemfokus.

kari-spernes